Herold

Anne Synnøve Skansen Østensen åpner hagen sin for sosial parsellhagebruk – nesten gratis.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

For snart et år siden drømte Anne Synnøve Skansen Østensen om parsellhage i sin store hage i Follebu. Nå jubler hun over at det juridiske er på plass, og inviterer interesserte dyrkere til å melde seg.

– Kommunen har gitt grønt lys for parsellhagebruk i ti år, uten krav om formell bruksendring, forteller Østensen.

Dette forenkler oppstarten betraktelig, en nyttig erfaring for andre som vurderer lignende prosjekter.

– Uten fortjeneste

– Det skal absolutt ikke være kommersiell utleie, understreker Østensen.

Brukerne skal kun dekke faktiske kostnader som strøm og vann, med en symbolsk leie på 300-400 kroner per parsell per sesong for å dekke disse utgiftene – ikke gi henne inntekt.

Hun mener det er et godt tilbud i en tid der vi bør tenke mer på selvberging.

– Jeg er ikke rik på gods og gull, men har en stor hage jeg gjerne vil dele

Fleksibel plan

Hagen på 1,8 mål er under planlegging.

– Jeg har skisser, og det er utarbeidet en kontrakt i samarbeid med advokat, sier hun.

Kontrakten angir omtrentlig plassering og størrelse på parsellene, men den endelige utformingen kan tilpasses.

– Folk får bestemme hvor stort område de ønsker og hva de vil dyrke.

I motsetning til mange parsellhager, ønsker hun å unngå strenge regler. Brukerne har selv ansvar for rydding og vedlikehold. Ellers er det meste opp til den enkelte.

– Brukerne har ansvar for egne områder og kan gjøre tilpasninger, som å sette opp gjerder, så lenge de holder orden. Jeg ønsker ikke ekstra arbeid.

Sosial arena

Parsellene vil bli plassert langs hekken ved bekken, men prosjektet handler ikke bare om dyrking: Hun ønsker nemlig å bevare deler av området som et felles grøntareal for sosiale aktiviteter som kubbespill.

– Jeg har bygget en platting i hagen, og planlegger en pergola. Dette skal fungere som et samlingspunkt der man kan møtes, ta en kaffe eller prate, håper Østensen.

Søker dyrkere

Målet er å få inn rundt tre familier, grupper eller enkeltpersoner til parsellene, men utfordringen er å finne folk som er villige til å forplikte seg.

– Jeg fikk mye positiv tilbakemelding da jeg la ut parsellhageideen på Facebook, men ord har ikke resultert i handling. Enda.

Nå er tiden inne for å finne deltakere, der engasjement veier tyngst.

– De må faktisk ønske å dyrke jorden.

Prosjektet er lavterskel og inkluderende, og folk kan gjerne prøve seg som gartner for første gang.

– Ingen agronomisk kompetanse er nødvendig. Det viktigste er viljen til å prøve, forsikrer Østensen.

Hun håper tilbudet blir attraktivt både for erfarne hageentusiaster og nybegynnere.

Deler godene

Hagen har en fordelaktig historie.

– Besteforeldrene mine brukte den til potet- og grønnsakdyrking, så jordkvaliteten er god. Og best av alt er det ingen brunsnegler her, forteller hun entusiastisk.

Deltakerne får imidlertid ingen hjelp til jord- og hagebruk fra Østensen.

– Jeg har verken interesse for eller kompetanse innen grønnsaksdyrking og holder meg til potteplanter, innrømmer hun.

For henne dreier det seg om verdien av å dele det hun ikke har bruk for selv – og det sosiale.

– Det er synd at så god jord står ubrukt når den kan være til nytte for andre, spesielt de uten egen hage, avslutter hun.

NY BIO KARIN DOSETH