Herold

Han ledet Norge gjennom de siste gylne årene, men Nils Johan Semb (67) ble selv stående i en storm få andre har opplevd.

ÅSGÅRDSTRAND (Nettavisen): – Du fant fram, ja? sier han med et lett smil om munnen.

Selv om ikke Åsgårdstrand er allfarvei for hvermannsen, er det likevel et historisk sus over den lille havnebyen som flere somre huset Edvard Munch på leting etter nye kunstmotiver.

En fem minutters rusletur unna Munchs hus, har vi funnet plass i andreetasjen av et av Nils Johan Sembs foretrukne steder for portrettintervjuer; Grand Hotel.

Man trenger ikke være klarsynt for å gjette hva det overordnede temaet for møtet kommer til å være, med under to måneder til fotball-VM sparkes i gang i USA. Semb snakker også villig vekk om de største tabbene de selv erfarte på mesterskapstur, hvordan han overbeviste «Drillo» om Ståle Solbakken og hvilken spiller som sammenlignet ham med en «diktator».

Men den tidligere landslagstreneren har fortsatt ikke klart å riste av seg toppkampen mellom Manchester City og Arsenal.

– Det er veldig inspirerende og motiverende å jobbe med Premier League. Du har to nordmenn som dominerer i den tøffeste ligaen, og så får du en seriemester fra Norge igjen, ikke sant? Og så avgjør Erling igjen, da, sier han og lar blikket vandre litt.

VM-oppladningen: – Det er det verste

Likevel manøvrerer Semb lett vekk fra opplevelsene som Viaplays fotballekspert på Etihad Stadium når fokuset rettes mot hvordan den optimale oppladningen til et verdensmesterskap bør se ut.

Og her sitter historiene fra egne erfaringer fortsatt fersk i minne. Men først noen tanker rundt Norges to største stjerner.

Det hersker nemlig ikke tvil om at Haaland og Ødegaard har blikket rettet helt andre steder enn mot amerikanske breddegrader – i hvert fall til og med siste runde av den engelske toppserien er ferdigspilt 24. mai.

– For Martin (Ødegaard, journ.anm.) tror jeg ikke det der vil være noe problem. Forhåpentligvis vil han spille resten av kampene nå, og da kan kan plutselig gå inn i VM etter å ha spilt seg til «peak» form. Jeg synes de gangene han har vært ute med skade, så har han gradvis blitt bedre etter hvert. Men det er ganske imponerende at han var så bra som han var i den bataljen som var på søndag. Altså han har mye mer å gå på, men det var bra, forklarer Semb.

På Manchester Citys storscorer fra Jæren sine vegne, er ikke vestfoldingen særlig bekymret.

– Erling var et monster mot to monstre (William Saliba og Gabriel, journ.anm.). Han vant den kampen, så jeg er ikke redd for formen. Jeg er mer redd hvis du får skader. Men jeg tror det er en fordel at de ikke skal ha noen ferie før de går inn i VM – at de beholder rytmen med trening og alt, sier han og legger til:

– Det verste er når du har ferie i to uker og så skal du restarte, det er i hvert fall min erfaring fra da vi var i mesterskap.

Forteller om kjempetabben fra VM i '94

Det er lett å glemme at Sembs mesterskapserfaring strekker seg langt forbi de dramatiske ukene under EM i 2000. For selv om han da satt med det øverste ansvaret, var han i realiteten en sentral bidragsyter bak hele den norske gullalderen på 90-tallet. Som U21-landslagstrener hospiterte han nemlig som assistenttrener for Egil «Drillo» Olsen under både VM i 1994 og 1998.

Dermed vet han bedre enn de fleste at et mesterskap vinnes og tapes like mye i korridorene på spillerhotellet som ute på gressmatta. Hans egen erfaring fra spesielt 1994 sitter som en påminnelse om hvor lite som skal til før fokuset glipper.

– Vi gjorde en kjempetabbe etter Mexico-kampen i '94. Vi ble invitert på ambassadebesøk, og i stedet for restitusjon trasket vi rundt og spiste kanapeer. Det virket som en god idé der og da, men det var det absolutt ikke. Man må være profesjonell til fingerspissene hele veien, sier han alvorlig.

Videre trekker han også fram en episode fra EM i 2000 hvor han og spillerne kom til et hotell hvor airconditioningen ikke virket. Hotellstaben fikk heller ikke fikset problemet.

– Og da hadde ikke vi mulighet til å endre på det, så det var jo noen av gutta som måtte ta med seg madrassen ned og liksom sove i kjelleren på hotellet. Det var varmebølge i Nederland og Belgia da og 35 grader. Og det kommer til å bli jævlig varmt nede i USA óg. Det kan bli som i klubb-VM i sommer i fjor; et bra arrangement, men en ekstrem utfordring med varmen. Det var fryktelig varmt i '94 i Mexico-kampen vår, med 37 grader og 97 prosent luftfuktighet. Det kan Norge få i Boston og New York også.

Nå begynner han å bli varm i trøya, og Semb er tydelig på det han mener er en av de største utfordringene med lange mesterskap: balanse mellom trening og hvile. Han er kystallklar på at Ståle Solbakken og teamet hans bør tørre å være enda mer ekstreme enn det de selv var på 90- og starten av 2000-tallet.

– Min erfaring er at du nesten ikke kan trene mellom kampene. Du må bare restituere. Vi trodde vi trente lite og med lav intensitet i '98 og 2000, men i ettertid ser jeg at vi kunne trent enda mindre. Mitt råd er at når du tror du har tatt intensiteten helt ned, så kan du faktisk trappe den enda et hakk til, understreker han.

Semb tviler ikke på at Solbakken og co. er godt nok forberedt, men poengterer at om man underpresterer for eksempel med en dårlig første kamp, blir det hele «et jævlig stressmoment».

– Derfor er det så viktig å gå bra ut og komme godt ut, men samtidig ikke brenne alt i første kampen heller, sier han.

– Sluttet helt med det

Gjennom sine mange tiår i norsk toppfotball har Semb sett utallige reagere på å bli vraket til en tropp. Etter hvert som trenerkarrieren hans skred fram, tok også åsgårdstrandingen et drastisk valg om hvordan han håndtert skuffede stjerner. En praksis han mener er helt nødvendig for å overleve et gruppespill i USA.

– Da jeg begynte som trener, forklarte jeg alle hvorfor de ikke ble tatt ut eller hvorfor de ikke startet. Det sluttet jeg helt med. Jeg sa til spillerne at jeg må ta ut det laget jeg mener er det beste laget til denne kampen. Hvis dere vil ha en forklaring, så kan dere komme til meg, så skal jeg gi en forklaring, men jeg går ikke rundt og gir forklaringer uoppfordret, sier han.

Semb mener nemlig en spiller som bruker energi på å synes synd på seg selv, er en fare for fellesskapet.

Spesielt i et mesterskap.

– Du tåler ikke noen som begynner å sutre eller som blir negative. Plutselig er det en skade etter to minutter, og da må den spilleren være klar. Har du gått og sutret og brukt masse energi på det der, så går det utover laget.

Nettopp denne kompromissløse stilen fikk også i sin tid daværende Premier League-proffen Lars Bohinen til å kalle Sembs lederskap for «diktatorisk». Semb smiler lett ved minnet av hendelsen i etterkant av 1-3-tapet mot Finland i august 2000.

Bohinen var også blant de store navnene som ble utelatt til EM-troppen i 2000, sammen med blant andre Alfie Haaland, Egil Østenstad og Espen Baardsen.

– Som trener er du jo litt diktator. Det er du som tar ut laget, og det er du som blir vurdert på det. Du må stå i den beslutningen, og det er vanskelig når man får mye kritikk i etterkant. Men du må bare fokusere og bygge energi med støtteapparatet, forklarer trenerprofilen.

– Troppen er satt

Han tror Solbakken allerede nærmer seg en komplett tropp, og anslår at av 26 mulige plasser gjenstår det «kanskje to-tre plasser» som er oppe til vurdering. Det ettersom det er såpass mange spillere som har etablert seg i laget.

– Det er noen midstoppere som konkurrerer bak der, kanskje en midtbaneplass, ellers så tror jeg det meste er gitt. Jeg tror ikke han trenger å bruke så veldig mye energi på det, sier Semb.

Gruppedynamikken er også en annen viktig del av et landslagsuttak.

«Drillo» hadde for eksempel nærmest et krav om å inkludere en humørspreder – eller en «klovn» – i troppen for å lette på trykket.

– Drillo var veldig opptatt av det, og jeg ser også at det er viktig. Men det virker som denne gjengen her trives ekstremt godt sammen. De gleder seg virkelig til å komme på samling, forteller Semb om Solbakkens nåværende tropp.

På spørsmål om han ser de samme «vinnerskallene» i dagens stall, kontra den han hadde til rådighet i 2000, mener vestfoldingen Ståles menn har vokst.

– De fikk jo mye kritikk for at de «choket» en del ganger i starten, men du har Martin og Erling i kapteinsteamet som er lederskikkelser i Premier League. De tar med seg den profesjonaliteten inn i A-landslaget, eksemplifiserer Semb.

Overbeviste «Drillo» om Ståle

Samtalen flyter naturlig over på mannen som i dag sitter med nettopp ansvaret for utvelgelsen.

Relasjonen mellom Semb og Ståle Solbakken strekker seg over en mannsalder, men det var Semb som i sin tid måtte overbevise selve sjefen sjøl om Solbakkens potensial.

– Drillo var faktisk litt usikker på Ståle i starten. Han var ikke helt «heit» på ham. Men jeg jobbet tett med Ståle på U21 og så ledertypen i ham med en gang. Jeg sa til Drillo: «Han må vi ha med, han er god nok for denne gruppa», minnes Semb med et glimt i øyet.

En 24 år gammel Solbakken fikk dermed debuten sin på rekruttlandslaget som overårig spiller i 1992. Der ble han også utnevnt til kaptein – og en naturlig leder i gruppa, ifølge Semb.

Siden den gang har de to hatt en jevnlig dialog. Semb beskriver Solbakken som en uvanlig åpen trener som skjuler lite, og ifølge ham selv kunne man tidlig se treneremnet.

– Vi snakker ganske mye sammen. Han var jo min assistent på landslaget etter hvert også, og jeg husker ham som én av tre spillere jeg tenkte kom til å bli gode trenere, forteller den tidligere toppfotballsjefen og legger til Henning Berg og Kjetil Rekdal som de to andre.

Mens disse tre var naturlige ledere fra start, var Ole Gunnar Solskjær en annen type. Semb minnes en «forsiktig og sjenert» Clausenengen-spiller på U21-landslaget, som først senere utviklet det nødvendige trenerpotensialet i Manchester United.

Det er likevel Solbakkens naturlige autoritet Semb setter høyest nå som det virkelig gjelder. Han føler seg trygg på at Grue-mannen i dag har den samme oversikten som han selv forsøkte å ha for 26 år siden.

Selv om Semb er kjent som systematikeren og detaljenes mann, er han imponert over hvordan Solbakken har utviklet det norske spillet fram mot sommerens mesterskap. Han mener Norge nå har funnet en balanse de har manglet i mange år.

– Jeg synes Ståle har blitt mye bedre på å variere spillestilen. Vi har nå et langt mer fleksibelt spill. Vi tør å spille over motstanderen, vi bruker kontringsstyrken til Erling, og vi varierer mellom å styre kamper og å ligge lavt. Vi har blitt mye mer uforutsigbare, sier den tidligere landslagssjefen.

Sammenlikner med Arteta-øyeblikk

Han trekker pusten og ser ut over Oslofjorden, der ettermiddagssolen speiler seg i det blikkstille vannet.

– Vi har et lag nå som kan slå hvem som helst. Men i et VM er det de små marginene – de du ikke kan trene på, men som du må ha karakteren til å stå i – som avgjør om vi kommer hjem som helter eller ikke.

Så tar han opp hånda for å telle på eksemplene man har sett mindre nasjoner overraske i et verdensmesterskap.

– Sverige tok bronsemedalje i 1994, Bulgaria kom til bronsefinalen samme år og Tyrkia har vunnet bronsefinalen, mens Kroatia har både vunnet den og spilt i selve finalen, sier han på strak arm og legger til:

– Det er så mange små nasjoner så hvis du får den riktige veien å gå – du vet jo ikke hvordan det tablået kommer til å se ut – så tror jeg alt er mulig. Jeg er veldig optimistisk, men samtidig er jeg nøktern, understreker Semb.

Det var tross alt også samme mann som i et annet portrettintervju med Nettavisen i 2024 spådde at Norge skulle ta seg til 2026-VM via nettopp kvaliken.

Selv skal han til USA for å følge alle kampene i regi av Norges Fotballforbund. Men på spørsmål om følelsene kommer til å ta overhånd over å se sin egen nasjon i et mesterskap for første gang på 26 år, er Semb i utgangspunktet sitt vante, nøkterne selv.

– Morsomt du spør om det. Da Mikel Arteta nylig falt ned på knærne på sidelinjen i City-kampen, kjente jeg meg veldig godt igjen. Det er et sånt øyeblikk du ikke tenker; en slags knockout der og da hvor du føler at alt glipper. Hvis det er en fotograf som er rask i et slikt øyeblikk, blir det et bilde som brukes utallige ganger. Det har jeg i hvert fall selv fått erfare! avslutter han med et skjevt smil.