Herold

Det blir høyst sannsynligvis et rødgrønt flertall for reviderte nasjonalbudsjett, men det kan bli siste gang.

Det er et velkjent fenomen at olje og vann ikke går sammen. Olje er en hydrofob væske, det vil si at den er vannavstøtende. Prøver du å blande olje og vann vil det derfor gå galt. Olja blir bare liggende som en hinne oppå vannet. De to lar seg kort og godt ikke blande.

Diesel har nøyaktig samme effekt som olje. Likevel er det den utfordringen Jonas Gahr Støre nå står overfor; å skape en enhet av diesel og vann. Eller Senterpartiet og MDG. Og det haster. Snart starter forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett og skal det bli vedtatt krever det oppslutning fra alle rødgrønne partier.

Kaoset på rødgrønn side kan føre til et helt nytt politisk landskap

Denne helga avholdt MDG landsmøte, der kampen mot lavere bensin- og dieselpriser sto sentralt. Ja, landsmøtet vedtok at MDG skal si nei til alle nye avgiftskutt på bensin og diesel. Det fikk Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til å tenne på alle pluggene i sin dieseltraktor: MDG er et menneskefjernt parti, sier han til NRK.

Rett før påske gikk Sp sammen med Høyre, Frp og KrF og sikret flertall for kutt i avgiftene på diesel og bensin. Vedum avviser ikke at det kan bli nødvendig med flere akutt framover, selv om det skulle skape problemer for forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Dette vil åpenbart være en rød klut for MDG. Etter landsmøtevedtaket er det vanskelig å se for seg at partiet kan akseptere noen nye kutt. Det er nok heller ikke Ap innstilt på, Sps ja til avgiftskutt var et brudd på høstens budsjettavtale og har skapt stor irritasjon innad i Ap.

Høyere utdanning: Fra problem til løsning?

Nå kan det hele ende med at Støre reddes av Høyre. Mange var overrasket over at det gamle styringspartiet ble med på et dårlig utredet forslag om å kutte 6,7 milliarder i statlige inntekter. Nå har Høyre-leder Ine Eriksen Søreide slått fast at prisen på diesel og bensin skal opp igjen i september, slik vedtaket om avgiftskutt forutsetter.

Dersom oljeprisen forblir høy over sommeren vil Høyre heller bruke skattekutt for å kompensere forbrukerne. Dermed er det ikke lenger flertall på Stortinget for videre avgiftskutt, så skulle Sp stemme for det vil det ikke ha noen effekt. Bortsett fra å gjøre det vanskeligere å få gjennomslag for andre saker i forhandlingene om revidert.

Senterpartiet er et parti som alltid har vært gode forhandlere. Blant annet fordi de er svært pragmatiske og sjelden stiller med ultimate krav. Ut fra et valgresultat på 5,6 prosent fikk partiet da også store gjennomslag i høstens budsjettforhandlinger. Alt tyder derfor på at krav om lavere avgifter mer blir et ris bak speilet enn noe Sp vil risikere et brudd på.

Stoltenbergs mesterverk ender som elendig politisk håndverk

Heller ikke MDG stiller med spesielt gode kort i forhandlingene om revidert. Partiet har sverget aldri å bidra til en Frp-dominert regjering. Så hva skal de gjøre om Støre stiller kabinettsspørsmål? Går han av åpner det for Listhaug, men Frp får aldri flertall for å danne regjering. Dermed vil Støre få en ny sjanse, og da blir det vanskelig for MDG å si nei en gang til.

I NRKs Politisk kvarter ble MDG-leder Arild Hermstad konfrontert med at han i realiteten hadde tre valg; Støre, Listhaug, eller kaos. Hvorpå Hermstad svarte at vi kan «leve med regjeringskaos» dersom alternativet er klikmakaos. Men et regjeringskaos kan ikke vare evig og MDG vil til slutt ikke ha andre valg enn Støre, eller Listhaug. Da gir svaret seg selv.

Det betyr at det høyst sannsynligvis vil være mulig å skape et rødgrønt flertall for årets reviderte nasjonalbudsjett. MDG må få litt mer, for eksempel lavere kollektivpriser og Sp kan få noe annet enn lavere dieselpriser. Men det vil uansett ende med en slags blanding av diesel og vann og den vil raskt skille seg, enten man vil eller ikke.

En bombe under det rødgrønne samarbeidet

Jonas Gahr Støre må nemlig fortsette med å bære sprikende staur – for å bruke en annen metafor. Begrepet ble lansert av Sp-høvding og statsminister Per Borten da han skulle forklare hvorfor hans koalisjonsregjering gikk av i mars 1971. Den gang handlet det om forholdet til EU, der Sp og Høyre sto på hver sin ytterkant.

I dag befinner Sp og MDG seg på hver sin ytterkant i en av vår tids viktigste saker; klimakampen. Forskjellen er at Norge i 1971 nærmet seg forhandlinger med EEC/EU om medlemskap, noe som krevde en avklaring. Pr. nå er ikke klimakampen kommet dit; det gjør det lettere for dagens regjering og dens støttepartier å leve med interne motsetninger.

Dette kan fort endre seg fram mot 2029, dessuten finnes det også andre konfliktlinjer blant de rødgrønne som også blir mer presserende jo nærmere man kommer et valg. Det vil gjøre det vanskeligere og vanskeligere for Støre å holde alliansen sammen. Pr. nå tyder derfor det meste på at den sprekker før 2029.

Desperasjonen ble Høyres eneste utvei

Paradoksalt nok er det som kan redde Støre det samme som antakelig redder ham nå; en borgerlig side med Frp som dominerende parti. Selv på borgerlig side er det en uttalt skepsis til den situasjonen, klart uttalt i Venstre. Nylig gikk partiets nestleder Abid Raja så langt som å si til VG at han foretrekker en Støre-regjering framfor en borgerlig regjering med Listhaug som statsminister.

Det har lenge vært spekulert i at Venstre kan komme til å skifte side i politikken, mens Sp går motsatt vei. Jeg skrev selv kommentaren «Når sprekker blokkene» dagen etter høstens stortingsvalg. Jeg konkluderte med at det neppe skjer under dagens lederskap i de to partiene, men at «fire år er lang tid i politikken».

Når sprekker blokkene?

Den konklusjonen holder ennå, men dagens spente situasjon innad i begge blokker reduserer ikke sjansene for et skifte. I mellomtiden tyder alt på at vi må leve med økende politisk kaos. Og kanskje har Hermstad rett i at regjeringskaos ikke er det verste som kan skje. I hvert fall så lenge politikkens lover følger fysikkens og diesel og vann er dømt til å leve i konflikt med hverandre.