BĂ„ter dumpes uten konsekvenser
Fellesskapet betaler prisen for andres sÞppel. Vi trenger et bÄtregister for Ä finne eierne av forurensende vrak.
En ubemannet bÄt kommer drivende. Hva gjÞr du? Har noen falt over bord, har fortÞyningen slitt seg, eller er det noen som har prÞvd Ä kvitte seg med den?
Det naturlige er Ä kontakte eier av bÄten, men hvordan finner man ut hvem det er uten et registreringsnummer?
I snart 100 Är har vi hatt et register over biler her til lands. At vi ikke har det samme for bÄter, betyr i praksis at fellesskapet betaler prisen for andres sÞppel.
Hver bÄt en miljÞbombe
Bare i Oslofjorden dumpes det over 1000 tonn bÄter hvert Är.
Et stort flertall vil ha et bÄtregister, skriver Espen SÞilen.
Dykker man ned til et nytt bÄtvrak ser man fort konsekvensene det har fÄtt for dyr- og planteliv rundt: Alt er dÞdt.
En plastbÄt kan inneholde opp mot 20 miljÞgifter vi ikke Þnsker i fjorden; i plast, bunnstoff, motor og interiÞr. Vi snakker om bly, kvikksÞlv, asbest og olje. Giftige, kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer de fÊrreste vil ha i badevannet sitt.
«BÄter blir forlatt eller senket for at eierne skal slippe prisen for avfallshÄndtering.»
BÄter som havner i fjÊre eller pÄ havets bunn, er ulovlige og eiers oppgave Ä fjerne. Likevel blir mange bÄter forlatt eller senket for at eierne skal slippe prisen for avfallshÄndtering.
NÄr eier ikke er kjent, havner regningen for berging av bÄten oftest hos kommunene. Blir bÄten liggende, er det et betydelig miljÞproblem for alt liv i vannet.
NÄr bÄten er anonym, mÄ redningstjenesten gjette
Sammen med en rekke organisasjoner har Oslofjordens FriluftsrÄd i flere Är presset pÄ for at regjeringen skal innfÞre et obligatorisk register. Dette er viktig bÄde for miljÞet og for sikkerheten til sjÞs.
Det er nok eksempler pÄ at tomme bÄter som flyter rundt, har fÞrt til unÞdvendige sÞk- og redningsaksjoner. En telefon til eieren ville ofte kunne gi svar pÄ om menneskeliv er i fare.
RESSURSKREVENDE: Det er ingen liten oppgave Ä heve vrak. Denne seilbÄten ble hentet opp pÄ JelÞya ved Moss.
I dag kan det ta uforholdsmessig lang tid Ä identifisere eier, hvis det i det hele tatt er mulig. Store ressurser blir brukt unÞdvendig, kanskje pÄ bekostning av andre og viktigere oppgaver.
StĂžttes av befolkningen
En landsdekkende undersÞkelse gjennomfÞrt av Opinion viser at 75 prosent er positive til Ä innfÞre et obligatorisk bÄtregister. 64 prosent av de som har, eller tenker pÄ Ä skaffe bÄt, er villige til Ä betale et Ärsgebyr pÄ 250 kroner for registreringen.
«En plastbÄt kan inneholde opp mot 20 miljÞgifter vi ikke Þnsker i fjorden.»
FÞr jul stod klima- og miljÞministeren og fiskeri- og havministeren sammen pÄ brygga i Oslo og heiet pÄ et bÄtregister. Det er fint med gode intensjoner, men nÄ mÄ regjeringen levere.
Rask identifikasjon av bÄteier kan spare fjorden for store mengder miljÞgifter og ikke minst redde liv.
Derfor mÄ vi fÄ pÄ plass et register som er lett tilgjengelig for nÞdetater og kommuner.
Send oss din ytring
Lyst til Ă„ skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.