Herold

Flere forskjellige næringer frykter at Statnetts strømgrep i Nord-Norge vil ødelegge utviklingen i landsdelen. Nå svarer Energidepartementet.

Saken oppsummert

• Statnett har besluttet å ikke holde av strømkapasitet til nye industriprosjekter nord for Svartisen, noe som skaper bekymring i næringslivet.
• NHO har sendt bekymringsbrev til statsministeren, og flere næringer frykter alvorlige konsekvenser for utviklingen i Nord-Norge.
• Eksisterende prosjekter beholder strømkapasiteten, men nærmere 30 nye prosjekter venter på tildeling.
• Sjømatnæringen er spesielt avhengig av strøm for fremtidige prosjekter, inkludert elektrifisering av servicefartøy.
• Det er et behov for både nettutbygging og økt kraftproduksjon, inkludert vindkraft, for å sikre industriell vekst i Nord-Norge, mener flere.
• De mener også at den geopolitiske situasjoner gjør det viktig å være selvforsynt med mat og energi, og utvikling i Nord-Norge er avgjørende.

– Det er jo en helt forferdelig situasjon vi har havnet i, sier Frode Alfheim, leder i Forbundet Styrke.

– Hvis dette blir stående, har man i praksis sagt at vi skal ha en avindustrialisering av Nord-Norge, sier Geir Ove Ystmark, leder i Sjømat Norge.

– Dette er dårlig nytt for næringslivet og dårlig nytt for Nord-Norge. Men det er også dårlig nytt for nasjonen og det globale sikkerhetspolitiske perspektivet, sier Ole Erik Almlid, daglig leder for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

I forrige uke ble det klart at Statnett ikke lenger vil holde av kapasitet i strømnettet til større industriprosjekter nord for Svartisen i Nordland.

Kraftnæringen er forskrekket. Men det er ikke den eneste industrien som frykter at Statnetts avgjørelse får alvorlige konsekvenser.

NHO, med Ole Erik Almlid i spissen, har sendt et brev med sine bekymringer direkte til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på vegne av norsk næringsliv.

Blir vedtaket stående vil det i praksis være et vedtak som stanser omstilling og industriutbygging i Nord-Norge, og blir dermed en brems for fremtidig vekst i landsdelen.

NHO i brevet til Statsministeren

Statsministerens kontor (SMK) sier til NRK mandag kveld at de skal sende brevet videre til Energidepartmentet som formelt eier Statnett.

– For Arbeiderpartiet er det avgjørende viktig å sikre at det er nok nettkapasitet i Nord-Norge. Statnett gjør dette for å sikre energiforsyningen i nord, skriver energiminister terje Aasland (Ap) i sitt svar.

– Når det gjelder det sikkerhetspolitiske perspektivet, har regjeringen foreslått for Stortinget at nasjonale sikkerhetsinteresser kan prioriteres. Det er nå opp til Stortinget å behandle saken før sommeren, slik at dette viktige regelverket kan tre i kraft.

Men NHO og andre industriaktører krever raskere handling.

Her er svaret fra Energirepartementet

Energiminister Terje Aasland skiver følgende i en e-post til NRK:

Regjeringen tar NHOs bekymringer på alvor. Nettet i nord skulle vært oppgradert for 20 år siden, men det har dessverre vært et forsømt område. Det er derfor Ap-regjeringen har tatt tak. Vi har satt i gang kraft- og industriløftet for Finnmark, vi forenkler og digitaliserer prosesser, og fjerner unødvendige og tidkrevende krav som hang igjen etter Høyre og Frp. Statnett gjør dette for å sikre energiforsyningen i nord. Kraftforbruket øker raskere enn tidligere antatt, og situasjonen understreker hvor viktig utvikling av nettet er. Ap-regjeringen er tydelig på at Statnett skal prioritere arbeidet med å styrke forsyningsevnen nord for Svartisen. For Arbeiderpartiet er det avgjørende viktig å sikre at det er nok nettkapasitet i Nord-Norge.

Jeg vil også understreke at alminnelig forbruk opp til 5 MW fortsatt kan knyttes til nettet i store deler av området. De aller fleste bedrifter er under dette nivået og vil fortsatt få tilgang på strøm.

Når det gjelder det sikkerhetspolitiske perspektivet Almlid peker på, har regjeringen foreslått for Stortinget at nasjonale sikkerhetsinteresser kan prioriteres også når det gjelder kapasitet i strømnettet. Det er nå opp til Stortinget å behandle saken før sommeren, slik at dette viktige regelverket kan tre i kraft.

Usikkerhet for mange prosjekter

– Vi opplever stort spenn i de næringene og bransjene som nå er bekymret, sier Ole Erik Almlid i NHO til NRK.

Det gjelder både aktører inne sjømatnæringen, matproduksjon, industri, teknologi og offshore.

– Vi må jo legge til rette for at det er industriell vekst på alle områder, også om fem år, ti år, 20 og 30 år. Krafttilgang har vært nøkkelen til nesten all industriell utvikling i Norge i det de siste 150 årene, og vi kan ikke stoppe opp nå, sier Almlid.

Lista over prosjekter som er lovet strøm i Nord-Norge er lang.

Likevel mener Ole Erik Almlid at behovet for nye industriprosjekter i nord er stort.

– Dette handler ikke bare om å skape arbeidsplasser i Nord-Norge. De siste årene har det geopolitiske bildet blitt helt annerledes. Det er behov for å bygge opp sikkerhet og beredskap over hele landet, sier han.

Dette mener NHO må skje

• Statnett har nødvendig handlingsrom til å forsere prioriterte nettforbedringer, slik at nettet både bygges raskere og brukes mer effektivt.
• Det iverksettes tiltak som betydelig øker tempo og gjennomføringsevnen i kraft-og nettutbyggingen i Nord Norge. Det ligger gode forslag i Stortinget som kan realiseres.
• Samfunnskritiske funksjoner må sikres prioritet i arealprosesser. Dette er avgjørende for geopolitisk viktige produksjoner som mat, energi, industrivarer, kritiske mineraler og teknologi.
• Kraftproduksjon og kraftledninger må vektes tungt i areal- ohg konsesjonsprosesser, i tråd med Stortingets behandling av naturmeldingen.
• Det etableres en mer samordnet og styrt prosess for kraftløftet i Nord-Norge, særlig når det gjelder nettutvikling. Staten må ta sterkere styringsgrep opp mot underliggende etater og Statsforvalter.

NHO, Norsk Industri, NHO Mat og Drikke, Sjømat Norge og Fornybar Norge ber statsministeren raskt sørge for at det er bred politisk enighet om tiltak som sikrer disse tiltakene.

Prosjektene som allerede har fått tildelt kapasitet i strømnettet beholder tildelingen.

Men nærmere 30 industriprosjekter i nord venter på å få tildelt kapasitet.

Almlid frykter nå at selskapene tar med seg planene andre steder.

Frode Alfheim i Styrke deler bekymringen.

– En del prosjekter som er foreløpig bare er papirprosjekter, kommer nok til å forsvinne. Men også eksisterende industri vil få problemer med å gjennomføre sine planer for nye investeringer og prosjekter, sier Alfheim.

Blant annet gjelder det i sjømatnæringen.

Frode Alfheim i Styrke mener eksisterende næring som ønsker å utvide bør prioriteres.

Mye på gang

Mange av prosjektene som skal ta sjømatnæringen inn i fremtiden er avhengige av strøm, forteller Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

– Det er blant annet et ønske om å skalere opp produksjonen av ingredienser til fiskefôr. Vi trenger større settefiskanlegg som kan produsere stor smolt, og dermed redusere tid i sjø. Alt det krever strøm. I tillegg har mange av de nye teknologiske løsningene på havbruk også behov for strøm, sier han.

– Sjøfartsdirektoratet har sendt ut et forslag om strenge krav til elektrifisering av servicefartøy i havbruket. Som kommer til å stille krav om at du skal ha ladekapasitet tilgjengelig langs kysten.

Ystmark mener det er krevende å forholde seg til de sprikende signalene fra staten.

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge mener produksjon av mat bør prioriteres.

– Det forventes at vi skal legge om til mer elektrifisering, samtidig som tilgangen på strøm, ladekapasitet og kabel ikke blir bedre. Og nå settes det altså full stans på all utvikling i Nord-Norge, sier han.

Sjømat Norge skal bruke de neste dagene på å få full oversikt over hvilke prosjekter som rammes av Statnetts avgjørelse.

Også Ystmark er mener at det er viktig med økt utvikling i Nord-Norge i et beredskapsperspektiv.

– Vi er inne i en geopolitisk situasjon der behovet for å være selvforsynt med mat og energi er viktig, sier han.

Frode Alfheim i Styrke mener det viktigste nå er å bygge ut nettkapasiteten.

Forskjellige løsninger

– Vi må utnytte det kraftpotensialet vi har i Nord-Norge. Vi har blant annet mye kraft som renner på havet, fordi vi ikke har et strømnett som er i stand til å ta håndtere den, sier han.

Mens både Ystmark i Sjømat Norge og Ole Erik Almlid i NHO mener at nettutbygging ikke er nok. De slår også et slag for økt kraftproduksjon.

– Vi må få en raskere saksbehandling for både kraft- og nettutbygging. I tillegg må vi se på hvordan vi skur sammen den økonomiske kompensasjonen for dem som bygger ut kraftproduksjonen og strømnetter, sier Almlid.

Han ønsker blant annet mer vindkraft velkommen.

– Vi vet at det står vindkraftprosjekter i kø for å bygges, hvor det er stor motstand. Men nå må vi gå i oss selv og se hva slags Nord-Norge skal vi ha, sier Almlid.

– Skal vi ha et Nord-Norge med levende arbeidsplasser, med industri og verdensledende teknologi, da må vi bygge mer kraftproduksjon og vi må bygge mer nett. Det er ikke noen annen måte å få det til på.