Herold

Mange skvatt til klokka 09.30 søndag morgen, da et sjeldent fenomen i våre trakter rysta oss, litt.

Sekundene med rystelser som førte til lyder vi ikke har hørt i husene våre, etterfulgt av skjelv og klirr i lette gjenstander, fikk mange til å lure på hva som skjedde.

Men via moderne seismologi som straks målte rystelsene og medier som er raske på hendelsesknappen, kom svaret raskt.

Østlandet var utsatt for et jordskjelv, med episenter på Romerike.

Skjelvet kjentes i store deler av distriktet vårt.

Skjelv

Skjelvet målte 3,6 på Richters skala. Vi opplevde det største jordskjelvet på Østlandet på flere tiår.

Det var likevel ufarlig for mennesker og infrastruktur. Skjelvet var ikke stort nok.

Men sannsynligheten er stor for større jordskjelv en gang i framtida.

Det er likevel usannsynlig at det skaper et omfang av skader og tapte menneskeliv, slik jordskjelv spesielt i Asia og Sør-Amerika stadig krever.

Sjøl om Norge har hyppigst tilfeller av jordskjelv i Nord-Europa har det sjelden ført til uhelse for flere enn de mest skvetne, og på murpussen.

En av årsakene er at infrastruktur, ikke minst hus og leiligheter, er solid bygget.

Vi har råd til å bo tryggere enn fattige folk i jordskjelvutsatte områder.

De bor gjerne i overbefolkede og dårlige bygg som står tett i tett.

Når større skjelv utløses fra under jord- eller havflata blir det fort katastrofe og massedød.

I Norge bygger vi solid og bor mer spredt.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap regner med at jordskjelv i norske byområder har større skadepotensial enn i mer grisgrendte strøk.

Men det er ingen grunn til å trykke på panikk-knappen i by og bygd.

Det moderne samfunn stiller store krav til byggstandard, blant annet for å ta høyde for et uvanlig stort jordskjelv.

Og med tanke på at det store skjelvet kan komme og fordi klimaendringene gir mer uvær som flom og ras, er det et gode.

Det koster penger med høy standard, men det er verdt at samfunnet betaler for det.