Herold

Når det varsles en forenkling av motorferdselloven for å gi mer rom for lokal styring og mindre byråkrati, er det rimelig å forvente et forslag som faktisk leverer på dette. Forslaget fra regjeringen gjør det dessverre det motsatte: De foreslår et nærmest helt nytt regelverk, med økt statlig styring, flere prosesser og betydelig mer ressursbruk for kommunene.

Feil virkemiddel: innlemming i plan- og bygningsloven

Det mest alvorlige er forslaget om å innlemme motorferdselloven i plan- og bygningsloven (PBL), og krav om at motorferdselsområder og traseer skal inngå i kommunens arealplan. Dette er svært ressurskrevende virkemidler som vil nullstille etablert praksis bygd på lokalkunnskap og erfaring.

Konsekvensen blir omfattende planarbeid, nye konsekvensutredninger, høringsrunder og en betydelig risiko for statlige innsigelser. Statsforvalteren gis med dette et effektivt veto over lokal forvaltning. Resultatet er mindre selvstyre, mer byråkrati og høyere kostnader, stikk i strid med Stortingets intensjon.

Et inngrep i velfungerende lokal forvaltning

Våre kommuner forvalter store utmarksarealer med viktige naturverdier, på en måte som balanserer hensynet til natur, næring og allmenn bruk. Landbruk, skogbruk, reindrift, jakt, fiske, friluftsliv og rekreasjon er alle avhengige av tilgang til utmarka, og av en praktisk og tillitsbasert motorferdselsforvaltning.

Denne praksisen er utviklet gjennom lokal kunnskap, erfaring og politiske prosesser. Forslaget som nå foreligger svekker dette fundamentet og reduserer kommunenes handlingsrom betydelig. Det vil også kunne gå ut over lokal verdiskaping, bolyst og attraktivitet.

Forslaget innebærer reelle innstramminger

Regjeringen foreslår flere innstramminger: Færre turer, strengere vurderinger av nødvendighet, økt dokumentasjonskrav gjennom kjørebøker og mer kontroll. Summen av dette er økt avstand mellom beslutningstaker og bruker – og en forvaltning som blir vanskeligere å håndheve på en fornuftig måte.

Staten må vise tillit til lokaldemokratiet

Staten må vise reell tillit til kommunene. Bevisstheten om natur og behovet for å ta vare på naturverdier håndteres godt lokalt. Kommunene er fullt i stand til å gjøre avveininger basert på lokale forhold, klima, topografi og bruk.

Et nytt lovverk må derfor bygge på følgende prinsipper:

• Motorferdselloven må ikke innlemmes i plan- og bygningsloven
• Krav om innlegging av traseer i kommunal arealplan må ikke lovfestes
• Lokalt selvstyre må være førende, med fleksible løsninger tilpasset lokale behov
• Høy terskel for statlig overprøving
• Gjeldende ordninger for transport til hytter må videreføres og forbedres
• Eksisterende snøskuterløyper, rekreasjonsløyper og transportleder må kunne videreføres uten nye prosesser

I tillegg må lovverket åpne for digitale løsninger, tydeligere differensiering mellom snø- og barmarkskjøring, geografisk tilpasning av sesongavslutning, og nødvendige unntak for blant annet mennesker med nedsatt funksjonsevne, næringsutøvelse og viktige samfunnsoppdrag som skadefelling. Dette har mange kommuner allerede sagt fra om i tidligere høringsrunde.

Forslaget må sendes tilbake

Forslaget bør sendes tilbake for omarbeiding, med klare føringer om at lokalt handlingsrom skal styrkes – ikke svekkes. Kommunekommisjonen skal foreslå forenklinger for kommunene, samtidig som regjeringen i denne saken gjør det motsatte. Skal motorferdselloven fungere i hele landet, må den forvaltes så nært terrenget og brukerne som mulig.