HĂ„per er ikke en strategi for Helseplatformen
En hĂžring pĂ„ Stortinget avdekket dyp uenighet om Helseplattformen. NĂ„r styret i Helse Midt-Norge samtidig avviser en uavhengig analyse, stĂ„r mer enn teknologi pĂ„ spill â det handler om ansvar, Ă„penhet og tillit.
Forrige uke ble det avholdt en Ă„pen hĂžring i Stortingets helse- og omsorgskomitĂ© om Helseplattformen â et prosjekt styret i Helse Midt-Norge valgte Ă„ innfĂžre til tross for kjente erfaringer og advarsler fra tilsvarende lĂžsninger i andre land.
HĂžringen avdekket dyp uenighet, men ogsĂ„ klare fellestrekk. Legeforeningen â inkludert sterke stemmer fra TrĂžndelag â pekte pĂ„ vedvarende utfordringer med pasientsikkerhet, arbeidsflyt og brukervennlighet. OgsĂ„ lokalt har leger over tid varslet om en arbeidshverdag som er blitt tyngre og mer uforutsigbar. De etterlyser det samme som nasjonalt fagmiljĂž: et langt bedre kunnskapsgrunnlag fĂžr veien videre besluttes, inkludert en uavhengig samfunnsĂžkonomisk analyse.
Det gjĂžr det desto mer oppsiktsvekkende at styret i Helse Midt-Norge ikke Ăžnsker en slik gjennomgang. NĂ„r et av de stĂžrste digitaliseringsprosjektene i norsk helsetjeneste ikke skal vurderes uavhengig, handler det ikke lenger bare om teknologi â men om styring og Ă„penhet.
Samtidig advares det mot Ă„ snu. Kostnadene er store, alternativene krevende. Men dette er et velkjent mĂžnster: NĂ„r investeringene fĂžrst er gjort, blir det politisk vanskelig Ă„ erkjenne at kursen kan vĂŠre feil.
Erfaringene fra Sverige, med journalsystemet Millennium, viser hvor dyrt det kan bli Ă„ fortsette for lenge.
Debatten om Helseplattformen har etter hvert fĂ„tt et pĂ„fallende trekk: Jo mer alvorlige problemene fremstĂ„r, desto sterkere klamrer noen seg til hĂ„pet om at alt vil lĂžse seg â bare vi venter litt til.
Men hÄp er ikke en strategi.
NĂ„r leger i vĂ„r egen region â de som stĂ„r nĂŠrmest pasientene og bĂŠrer det medisinskfaglige ansvaret â over tid har varslet om risiko og svikt, kan det ikke relativiseres bort. Systemer av denne stĂžrrelsen mĂ„ vurderes pĂ„ helhet, stabilitet og risiko â og pĂ„ et kunnskapsgrunnlag som tĂ„ler etterprĂžving.
At styret i Helse midt Norge frarÄder en uavhengig samfunnsÞkonomisk analyse vitner om en manglende forstÄelse for grunnleggende demokratiske prinsipper. à penhet er en forutsetning nÄr fellesskapets ressurser forvaltes. Hvis beslutninger av denne stÞrrelsesorden ikke tÄler Ä bli sett i kortene, svekkes tilliten.Kjernen i saken er ikke teknologi. Det er ansvar.
Da styret i Helse Midt-Norge tok beslutningen, var risikoen kjent. NÄr konsekvensene viser seg Ä vÊre mer alvorlige enn forutsatt, mÄ det fÄ konsekvenser. Hvis ikke etableres et farlig prinsipp: Jo stÞrre prosjektet er, desto mindre tydelig blir ansvaret.
Det kan ikke Stortinget akseptere.
Derfor bĂžr Stortinget nĂ„ gjĂžre det styret ikke vil: Kreve en uavhengig, samfunnsĂžkonomisk analyse av Helseplattformen â fĂžr veien videre besluttes. Ikke etter. Ikke parallelt. FĂžr.
Pasientene fortjener trygghet. Ansatte fortjener systemer som fungerer.
Og lokalsamfunnene vÄre fortjener et helsevesen de kan stole pÄ.
Hvis ikke, er prisen langt hÞyere enn det som stÄr i budsjettene.