Herold

Hotell- og restaurantarbeiderne er blant landets desidert lavest lønte, de streiker for reell lønnsvekst og tryggere arbeidsvilkår. Likevel har debatten i stor grad handla om ubeleiligheten streiken skaper for middelklassen, som medieoppslag om utenlandske turister som er skuffa eller andre som er såkalt ramma av streiken.

Hvordan greier media å overse de elendige lønns- og arbeidsforholda i bransjen?

Flere av våre medlemmer som nå streiker på hoteller, utesteder og kantiner får høyere streikebidrag fra Fellesforbundet enn de får utbetalt i lønn. Det burde si sitt og vekke mer interesse – eller?

Yrkesgruppa som streiker har snittinntekt på 350.000–400.000 kroner i året og har attpåtil – som eneste organiserte gruppe i Norge – tapt kjøpekraft det siste tiåret. Lønnsforskjellene øker, samtidig som mange må ha flere jobber for å klare seg.

Likevel diskuteres ikke faren for et sementert klassesamfunn, men hvem som skal «legge ut» for sykelønn mens ansatte venter på NAV. Journalister: Dere behøver ikke dra til USA for eksotiske intervjuer med working poor people, for å si det sånn!

Arbeidsgiverne skylder på svak økonomi og NAVs saksbehandlingstid. De nekter å ta ansvar for egne ansatte i ventetida. Resultatet er at de svakest stilte må bære byrden sjøl. Dermed er en nødvendig kamp for levelønn blitt redusert til en teknisk og forelda debatt om ansvar og byråkrati.

Arbeidsgiverne har foreløpig vunnet ved at det avgjørende spørsmålet ikke stilles: Hvorfor betales det så dårlig i en bransje samfunnet er helt avhengig av?