Hvem styrer egentlig kommunen, og hvordan kan vi vite det?
I et demokrati skal det vÊre enkelt Ä forstÄ hvem som pÄvirker politiske beslutninger. Politikerne skal styre, administrasjonen skal gjennomfÞre, og innbyggerne skal kunne fÞlge prosessene. Slik er det i teorien. I praksis er det vanskeligere, sÊrlig nÄr store deler av dialogen mellom kommune og eksterne aktÞrer foregÄr i kanaler som ikke journalfÞres.
I dag journalfĂžres eâposter, men telefonsamtaler, SMS-er og andre uformelle henvendelser blir som regel ikke dokumentert. Det betyr at administrasjonen selv kan velge kommunikasjonsform, og dermed ogsĂ„ velge om dialogen skal etterlate spor eller ikke. Det er ikke nĂždvendigvis gjort i vond vilje, men systemet Ă„pner for at viktige samtaler skjer utenfor offentligheten.
NAV har i mange Är hatt et system der veiledere kan registrere korte referater fra telefonsamtaler og annen kontakt. Det viser at det finnes praktiske lÞsninger for Ä dokumentere dialog pÄ en enkel mÄte. En tilsvarende logg i kommunen, med tidspunkt, hvem som ringte, og en temarubrikk; ville vÊrt nok til Ä sikre Äpenhet. De fleste ansatte i kommunal administrasjon har jobbtelefon, sÄ dette er ikke teknisk krevende.
NÄr dokumentasjonen er svak, oppstÄr det lett rykter. I Ringsaker har det vÊrt mye snakk om rÄdhus, skoletomt og uformell dialog. Rykter oppstÄr ikke fordi folk vil det, men fordi systemet ikke gir innsyn i hva som faktisk skjer. En enkel samtalelog ville fjernet mye av grunnlaget for spekulasjoner og styrket tilliten til bÄde administrasjon og politikere.
Det handler ogsÄ om maktbalansen i kommunen. Administrasjonen sitter naturlig nok med mer faglig tyngde enn mange folkevalgte. Det er ikke kritikk, det er realiteten i alle kommuner. Men nettopp derfor er det avgjÞrende at all dialog som kan pÄvirke politiske vurderinger er synlig. Hvis ikke, blir det vanskelig Ä vite hvem som egentlig setter retningen.
Jeg har selv god dialog med administrasjonen og opplever dem som profesjonelle og samarbeidsorienterte. Dette innlegget handler derfor ikke om mistillit til personer, men om behovet for bedre systemer. Ă penhet beskytter alle parter, og styrker demokratiet.
Ringsaker er en stor kommune med store prosjekter. Da bÞr vi ogsÄ ha store ambisjoner for Äpenhet. Kanskje er det ikke urimelig Ä stille spÞrsmÄlet:
Er det egentlig for mye Ä be om at innbyggerne skal kunne se hvilke prosesser som ligger bak beslutningene som tas pÄ vÄre vegne?