Herold

Hva er det med Globus-området i Brumunddal som gjør at det framstår som så attraktivt for kommuneadministrasjonen og en del av våre framtredende politikere?

Onsdag skal kommunens oppvekstutvalg behandle tomtevalg for den nye ungdomsskolen, og rådmannens innstilling ligger på bordet. Og den er klar: Globusalternativet er det beste.

Det hører med i bildet at han allerede nå vraker «betongtomta» ved Sveum og Nordre Strand. Dersom forhandlinger med grunneierne på Globus ikke skulle føre til et tilfredsstillende resultat, er rådmannens sekundærløsning å bruke tomta til dagens ungdomsskole.

Og da havner vi ned på det som jeg anser som et hovedspørsmål: Er det lurt å plassere en stor ungdomsskole midt i et industriområde, klemt mellom jernbanen og E6?

Utredningen er fylt oppmed honnørord. Spesielt er ordet «framtidsrettet» mye brukt. For Globus er ifølge rådmannen det desidert mest framtidsrettede alternativet. Jeg skulle gjerne hatt ren klargjøring av hva honnørordet framtidsrettet innebærer.

For, som det også sies i utredningen: Vi vet ikke hvordan Brumunddal vil se ut om 20–30 år. Håpet er at etableringen av ungdomsskolen (og rådhuset?) skal virke som en motor for utvikling av området. At man kan satse på dette i samarbeid med så seriøse aktører som Bane NOR og Tema blir også brukt som et argument.

Her blir mitt første stoppested kostnadene. Verdivurderingen kommunen selv har innhentet anslår en verdi på 30 millioner kroner for skoletomt på Globus. Det betyr teoretisk at kommunen vil være villig til å bruke 50 millioner kroner på rene tomtekjøp for skole og rådhus.

Hva med naboskapet?

Gjenvinningsbedriften Stensli har uttrykt sin bekymring. Hva om kommunen må kjøpe ut dem også? Da snakker vi om betydelig beløp.

Men det som bekymrer meg mest er hensynet til elevene, til de som faktisk skal gå på skolen. De nevnes i beskjeden grad i utredningen.

Hvor bor de hen? Og hvor lang tid vil de ta før det eventuelt blir bygd nye boliger – mange boliger – i Globusområdet?

Det kan ta år, om ikke tiår. Og i mellomtiden skal skolens elever, årskull som kanskje ikke er født ennå, gå på en skole som ligger for seg selv i et industriområde, med et rådhus og en gjenvinningsbedrift som nærmeste naboer. I utredningen snakkes det om sambruk mellom skolen og rådhuset. Hva slags sambruk snakker vi om da? Det kan vel i høyden dreie seg om vaktmestertjenester?

Derfor blir mitt neste spørsmål: Når man ser for seg at dette skal bli starten på en ny bydel; hvilket tidsperspektiv har man? Når tror man at det vil bli bygd boliger av et visst antall der. Og vil de være attraktive nok til at folk vil strømme til, klemt mellom E6 og jernbanen som området stadig vil ligge. Og hva med alt det andre det lokkes med i mulighetsstudien fra Tema, som også ligger på bordet. Hvor lang tid, hvor mange år, vil det ta før dette eventuelt vil være på plass?

Dette er noen av de spørsmålene jeg gjerne skulle hatt svar på før jeg slutter meg til det framtidsrettede koret.

Husker jeg ikke feil, så sa utvalget for oppvekst nei til dette alternativet ved forrige korsveg. De ønsket å gå videre med de tre andre alternativene, den nåværende skoletomta, betongtomta og Strand Nordre. Men formannskapets flertall ville absolutt ha med også Globus i det videre arbeidet. Det er som om kan spørre: Ble egentlig avgjørelsen tatt allerede da?

Nå skal altså saken opp i oppvekstutvalget igjen. Det skal bli spennende å se om flertallet står på det de mente forrige gang, eller om de bøyer unna.

For hva er det egentlig med denne Globustomta?