Herold

2026 er oppnevnt som beredskapsåret for også sivil beredskap i landet. En tredjedel av året er gått, og vi tror det er mye usikkerhet blant innbyggerne i kommunen.

Vi etterlyser at det blir innkalt til folkemøter snarest i Målselv i forbindelse med sivil beredskap, der sivilbefolkningen kan få info om hva de skal og bør gjøre dersom en krise/krigssituasjon oppstår.

Målselv kommune bør ha oppmøtesteder på tettsteder i kommunen ved akutt krise/krig. Det vil sikre et mer strukturert fellesskap, og her kan man få informasjon og hva de skal og kan gjøre, og hvem skal søke tilflukt hvor.

I Nye Troms 23. april kommer det fram at rundt 3000 av innbyggerne i Målselv ikke vil få plass i tilfluktsrom. (Er de forresten tilgjengelige og klare for noen?) Samtidig sier ordfører Martin Nymo at det er lite sannsynlig at krise eller krig vil ramme Midt-Troms. Dette høres uansvarlig ut.

Han argumenterer med det motsatte når det ropes om behovet for et solid forsvar – særlig i Bardufossområdet og rundt flyplassen. (En annen aktuell diskusjon er om det er like viktig å jobbe med infrastruktur rundt Forsvarets fotavtrykk i Øverbygd,- og med etablering og bolyst der?..)

Han sier videre at man skal forholde seg til en nasjonal innsats for å gi tidsriktig informasjon. Det virker som han sender ballen mye videre til sentrale instanser, og sivilbefolkningens ansvar for nødforråd og å holde seg orientert.

– Trygge oppholdssteder er definitivt viktig for sivilbefolkninga

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt brev til alle landets kommuner med oppfordring om at kommunene på eget initiativ gjør seg best mulig rustet for å tåle krise og krig. Et av punktene her sier at kommunene bør bruke det kommunale beredskapsrådet aktivt.

Vi kan ikke bare stole på staten og sentrale myndigheter, det er vel det som ligger i kortene til departementets oppfordring. Det er også forskjell på Gryllefjord og Målselv/Bardu med tanke på fare for angrep, direkte angrep og terror og sabotasje. Vi er omgitt av militær/sivil flyplass og forsvarsanlegg som kan være yndet mål for angrep.

Tormod Heier, tidligere oberstløytnant og professor ved Forsvarets Høyskole, har beskrevet sabotasje og terrortrussel som undervurdert. Vi vet at Russland har vært i havet og lokalisert fiberkabler på havbunnen utenfor kysten her. En terroroperasjon mot blant annet strømforsyning og internett/mobilnett vil lamme samfunnet, og det er det krig i disse dager handler om – å ramme ikke bare militæret, men også den sivile infrastrukturen og føre terror mot sivilbefolkningen. Terror og sabotasje er også krigføring!

Når vi øver på krig, men ikke bygger trygghet

For oss framstår det som at det ville bli mye kaos og usikkerhet og redsel dersom noe sånt skulle skje, i en oppstått krigs- eller terrorsituasjon. Betalinger med kort kan være umulig. Strømnett, mobilnett og internett kan være satt ut av drift. Det samme vil vannforsyning kunne være. (DAB radio skal angivelig ikke rammes av dette, og her kan man vel få en del situasjons- info, men hva med lokal info til befolkningen?)

Hva skal folk som bor i Målselv gjøre om det går skarp alarm? At regjeringen har sendt ut anbefalinger om at man skal ha forrådslager av mat og ting er vel og greit, men dette er ikke nok.

Det er mye uvisshet og opplysninger angående tilfluktsrom, hvor de er og om de i det hele tatt er tilgjengelige (vet at mange er brukt som lager for diverse). Fungerer ventilasjonen der? Hvem kan få plass, og hvor? Hva skal man evt ha med seg dit?

Sivilforsvaret forbereder seg på storøvelse i nord – personellet er firedoblet

Det vil nok bryte ut halvvegs panikk, og kanskje ingen organisert plan utover den som dreier seg om at øvede instanser må ta seg av sårede mennesker.

Det er bra at man skal ha en større øvelse i mai i samarbeid med Sivilforsvaret. Frivillige lag og foreninger, forsvaret og politiet, samt kommunalt ansatte skal delta, men i hvor stor grad blir dette til nytte for den enkelte innbygger?

Det er mange spørsmål rundt alle disse tingene jeg har nevnt, og jeg tror lokalsamfunnet er klar for infomøter. Man kan avholde dem på Skjold, Mellombygd, Bardufoss og Moen.

INP (industri- og næringspartiet) vil satse på at vi skal ha et bedre forsvar, og da spesielt i nordområdene. Det betyr igjen at vi i denne regionen er ekstra sårbar mot krigs- eller terrornedslag mot militære mål – egne eller NATOs. Så det å ikke tro at det blir angrep på disse blir feil. Vi kan ikke være naive og tro at dette ikke kan skje igjen over natta, slik som i 1940.

Oppsummert: Det er sivilbefolkningen som utgjør bosettingen her, og det er de som må være i fokus i beredskapsåret 2026.