Herold

Forskjellige spesialhensyn koster milliarder. Har vi råd til det?

Hvordan er det mulig at et en utbygging som skulle koste drøyt 1,5 milliarder kroner, plutselig kan koste over 9 milliarder kroner?

Og hvilke konsekvenser får det for strømkundene at bare ett prosjekt i Finnmark koster nesten like mye som Statnetts samlede inntekter i 2023?

Det er spørsmål mange stiller seg etter at statsgiganten vedtok å bygge den nye strømlinjen i nærheten av Melkøya.

Statnett trekker særlig fram regjeringens krav om at det skal tas omfattende hensyn til reindrift og den rødlistede dverggåsen. I tillegg har alt som har med strømnettet å gjøre, blitt dyrere de siste årene.

– Vi er sterkt bekymret

Kort tid etter at nyheten ble kjent, fikk store deler av Nord-Norge beskjed om at det ikke blir noe mer næringsutvikling med det første fordi strømnettet er fullt.

– Det er behov for å oppgradere nettet, og vi må få strømmen fram din den trengs, både for å bygge industri og gjøre nettet mer robust med hensyn til beredskap, sier energipolitisk talsperson Aleksander Stokkebø (H) til Nettavisen.

– Dessverre har prosjektene tatt altfor lang tid, og på toppen kommer denne nyheten med en kostnadsbombe av dimensjoner som Nettavisen har beskrevet, sier han.

Han er for tiden på reise i Finnmark med energikomiteen i Stortinget.

– Vi er sterkt bekymret både på vegne av skattebetalerne, og ikke minst for hva det vil si for nettleien for både folk og næringsliv, sier han.

Partiet krever nå avklaring på hva som faktisk har ført til denne gigantsprekken, og konsekvensene av den. Det skjer gjennom flere spørsmål til energiminister Terje Aasland.

– Vi vil ha en grundig oversikt over ekstrakostnadene som har kommet, både det som skyldes prisstigning, men ikke minst det som skyldes pålegg Statnett har fått gjennom konsesjonsvedtaket.

– Og så ber vi om en oversikt over kost/nyttevurderingene som er gjort, og vilkårene som er satt. Nå virker det som om regjeringen har bidratt til å få kostnadene opp, og jeg vil etterlyse hva statsråden selv har gjort for å bidra til mer kostnadseffektive løsninger.

Står kostnadene i forhold til nytten?

I tillegg til tiltak mot rødlistede arter, er det igjen reindriften som står i sentrum for saken.

Reindriften har ekstraordinære rettigheter, og beiteområdene dekker 45 prosent av Fastland-Norge. Samtidig er det en næring med svært lav omsetning, som trenger store subsidier.

– Har vi råd til å ta til å ta så store hensyn i utbygginger som dette?

– Vi skal ta hensyn til reindriften. Samtidig er det viktig at tiltakene man setter inn faktisk har den ønskede effekten, og at de står i forhold til den betydelige merkostnaden, sier Stokkebø.

– Strøm er kritisk for å bygge samfunnet og skape arbeidsplasser. Hvis man er opptatt av å utvikle hele landet og Norge-Norge, er man nødt til å få kraften fram. Når vi nå ser stadige forsinkelser og kostnadsøkninger, så er det dårlig nytt og tapte muligheter.

– Det skal tas hensyn til hvert eneste reinsdyr

Også stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen (Frp) reagerer kraftig på kostnadssprekken:

– Dette er en gigantisk kostnadssprekk, men dessverre ikke overraskende og nøyaktig det vi advarte om. Elektrifiseringen av Melkøya var varslet å bli ekstremt dyr, men nå øker altså prisen på kraftutbyggingen i Finnmark med 500 prosent som følge av flere og nye miljøkrav. Det er fullstendig uansvarlig, sier Sivertsen.

Han krever nå endring i måten det bygges på:

– Fremskrittspartiet vil ha et krafttak for å ta ned kostnadene. Det betyr at vi må gjøre utbygginger billigere og mer effektive, og vi har ikke råd til å ta alle mulige hensyn. Det er norske strømkunder som må ta regninger for at det skal tas hensyn til hvert eneste reinsdyr langs traseen. Dette er et problem i hele Norge, ikke bare i Finnmark.

Grindaker: – Det koster

Nettavisen har spurt Energidepartementet om hvordan de vurderer kost-nytte på de ulike tiltakene en har pålagt Statnett.

– Det er et stort behov for investeringer i strømnettet i tiden fremover. Vi må bygge mer nett, og utnytte det eksisterende nettet vårt bedre, for å skape verdier, utvikle lokalsamfunn og kutte utslipp. Og dette må gjøres raskere. Det koster, skriver statssekretær Marte Haabeth Grindaker i en e-post til Nettavisen, uten å besvare spørsmålet om kost-nytte.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=468756

Hun påpeker at kostnadseffektivitet er et viktig tema i dialogen de har med Statnett som deres eier.

– For Arbeiderparti-regjeringen er oppfølging av industri- og kraftløftet en viktig og prioritert oppgave. Industri- og kraftløftet er viktig for å videreutvikle de nærings- og industrimulighetene som finnes i Finnmark, for tilstedeværelse, verdiskaping og bolyst i nord – som igjen er viktig for nasjonal sikkerhet. Ny 420 KV ledning mellom Skaidi-Lebesby vil legge til rette for økt forbruk og produksjon.

Populære videoer