Herold

1. Det er forskjell på barnetrinn og ungdomstrinn.

For å sikre gode beslutninger er det etter min mening riktig og viktig å skille mellom barnetrinn (1. – 7.klasse) og ungdomstrinn (8. – 10. klasse) når det gjelder argumenter og konklusjon.

2. Reisetid trumfer. Hvor lenge kan skoleelever sitte på skolebussen hver dag.

Med store avstander innen en skolekrets må avstand og reisetid vurderes nøye. Dersom vi i Namsos ønsker å opprettholde bosetting i bygdesamfunnene rundt omkring kommunen vil argumentet reisetid trumfe både Sørenget skole og ungdomstrinnene på Jøa og Otterøya. Etter min mening gjelder dette også for barnetrinnet på Statland skole. Det er svært urimelig å definere Statland skole til en 1-4 skole.

3. Pedagogikk og skolestørrelse. Det er læringsmiljøet som er viktig

Den pedagogiske debatten om kvalitet og skolestørrelse er etter min mening viktig, men må være nyansert. Ofte er forskingen bygd med spørreskjema på makroplan. Jeg har ikke sett noen pedagogisk forskning som spesifikk analyserer hvordan lang reisetid til skolen virker inn på skoleresultatene. De fleste elevene har kort og rask skolevei. Det er svært få elever med lang reisetid. Med forsking på makronivå kommer ikke forskjellene i reisetid og skoleresultater fram. At lang reisetid til skole (over 2 timer hver dag) har innvirkning på barns hverdag og oppvekst er selvsagt. Dette både vet vi og skjønner.

4. Samfunnsutvikling. Skolestruktur et viktig element i samfunnsbygging

Skolestruktur har stor betydning for samfunnsutviklingen. Det er ikke usannsynlig at vi nå er inne i en kulturell og nasjonal periode der identitet, tilhørighet, nærhet og oversiktlighet blir stadig viktigere. Flere og flere synes nå å se verdien av bygdemiljø, oversiktlighet og nærhet til natur. Vi ser en tendens til at unge familier flytter bort fra det urbane og til mindre lokalsamfunn. Dersom dette er en begynnelse av en utvikling, bør Namsos kommune opprettholde og sikre eksisterende skoletilbud i distriktene. Det motsatt vil være sentraliserende.

5. Bærekraftig samfunnsutvikling også i sentrum.

Selv i en verden som er i krig, kaos og brann, tvinger «bærekraftig utvikling» seg fram som viktige premisser for sentrumsutviklingen også i Namsos. En bærekraftig utvikling forutsetter infrastruktur med korte og sammenhengene veier og stier. Folk må gå og sykle og reisekollektiv der dette er mulig. Eksisterende utbygde arealer og arealer i tilknytning til disse må nyttes framfor nye utbyggingsområder utenom sentrum. Det er ikke usannsynlig at bosetting av barnefamilier i sentrum vil øke.

6. Etterbruk. Vedtakene må sikre at det ikke blir tomme skolebygg som forfaller.

Hva skal kommunen gjøre med gamle skolebygg? Et bygdesamfunns forfall starter med tomme skolelokaler som står ubrukt med etter hvert knuste vinduer. Dette vil ramme Jøa, Otterøy og Statland skole med tomme ungdomsskolebygg. Dette vil ramme Sørenget skole sterkest da hele området, med unntak av barnehagen, blir stående tomt. En beslutning om nedleggelse av en skole må samtidig ha et forpliktende vedtak om etterbruk av bygningene/skolearealene. Det mest nærliggende eksempel på dette er vedtak om en ungdomsskole i sentrum. Vedtaket må også omfatte hva/hvordan de bygningene som blir forlatt skal brukes.

7. Oppsummer. Slik tenker jeg

Jeg har overfor i 6 punkter pekt på utfordringsområder alle som tar en beslutning må forholde seg til. Disse punktene må altså veies opp mot kommunal økonomisk konsekvens.

Min konklusjon er

• Barnetrinn: Reistid og barns beste må vektlegges så sterkt at Sørenget skole og barnetrinn på Statlands skole opprettholdes.
• Ungdomstrinn: Reisetid og barns beste må vektlegges så sterkt at ungdomtrinn på Jøa og Otterøya opprettholdes.
• Det etableres snarest en ungdomsskole i Namsos sentrum som slår sammen Høknes og Namsos Ungdomsskole.
• Namsos Barneskole opprettholdes ut fra en argumentasjon om å sikre en bærekraftig sentrumsutvikling.
• Vedtak som fører til edige og tomme skolebygg» må ha også omfatte et forpliktende vedtak om hva som skal skje med lokalene (etterbruk, eventuelt riving o.a. med kostnadskalkyler)

Debatten om skolestrukturi Namsos viser tydelig at kommunen i dag er en stor distriktskommune med mange bygdesamfunn. Det er viktig at dette blir snudd til en positiv og gunstig situasjon for kommunen. I dag framstår distriktsskolene noe negativt som medfører store strukturelle og økonomiske problemer. Innen skole og oppvekst må dette endres til en oppvurdering av grendeskolenes mange fortrinn. Dette kan gjøres med å etablere et pedagogisk utviklingsprosjekt for bygdeskolene der pedagogikk for aldersblanding og fådelte skoler videreutvikles.

Da kan Namsos kommune bli en pedagogisk foregangskommune.