Herold

NA kan den 21. april fortelle oss at Namsos kommune i løpet av de neste tre årene skal spare 126 millioner. I tillegg kan avisen meddele at «Rapporten tegner et bilde av en kommune som har vært for gavmilde med tjenestene til innbyggerne sammenliknet med kommuner i resten av landet.» Til dette kan man innledningsvis bemerke to ting;

1. Den ene ministeren etter den andre har nå reist rundt i flere år og fortalt at «Norge går tom for folk lenge før vi går tom for penger.» Det gjelder med andre ord ikke Namsos – som ser ut til å være tom for penger allerede nå?
2. At Namsos kommune «ligger over gjennomsnittet» (eller har vært for gavmilde) sier ingenting om hva som er et fornuftig nivå. Kanskje er det de andre kommunene som ligger for lavt? Hvis det ikke er definert klart hva som er gode tjenester og hva det koster, er det ikke relevant å være under eller over gjennomsnittet. Og; har avisen vurdert hva som skjer med gjennomsnittet dersom formålet til alle landets kommuner er å komme ned på gjennomsnittet?

De fleste kommuner har god kompetanse internt – men Namsos kommune har altså leid inn ekstern «ekspertise» for å vurdere økonomi og tiltak. Det kommer sannsynligvis til å bli en ekstremt dårlig investering. Lang tids erfaring i kommunehelsetjenesten har lært meg at eksterne konsulentfirma stort sett stiller med regneark og beregner ulike gjennomsnitt – en jobb som en hvilken som helst ungdomsskoleklasse kunne gjort raskere og helt gratis.

Det er vel rimelig å anta at Namsos har forbedringspotensial (i likhet med andre kommuner) – men her er det veldig mye kommunen kunne fått gratis;

• Forvaltningsrevisjonsrapportene kunne vært brukt aktivt – her har eksterne (revisjonen) allerede sett på (og kommunen betalt for) ulike sider ved driften som kan forbedres.
• En arbeidsgruppe med tillitsvalgte og verneombud kunne garantert (og helt gratis) gitt en analyse av kommunens arbeidstidsordninger, sjukefravær og arbeidsmiljøutfordringer. Alternativt en arbeidsgruppe for helse og en for skole – ettersom det er litt ulike utfordringer.
• Nord Universitet har masterprogrammer i både ledelse og administrasjon, pedagogikk og helse. Her er det stort potensial for praktisk rettede masteroppgaver som kan gi Namsos kommune innspill til tjenesteforbedring. Kanskje ikke så mye innsparing – men en hjelp til å se hvilke muligheter som fins til forbedring.
• Namsos kommune har brukerorganisasjoner/frivillige som kan gi innspill til svakheter i tjenestetilbudet og hvordan samspillet mellom kommune og frivillige kan bli bedre.

Dette bør kunne gi Namsos et godt utgangspunkt for å utvikle tjenester som kan møte morgendagens behov – ikke bare krype ned mot gjennomsnittet. Dårligere tjenester trenger ikke bety sparte penger for Namsos kommune – det kan også bety at skattebetalere velger andre kommuner å bo i. Kanskje kan Namsos også gi regjeringen tilbakemelding om at det ikke er tjenestene som er for rause – men rammene til kommunene som er for dårlige?