Herold

– Det er lett å vedta symbolpolitikk fra Oslo når regningen sendes nordover, skriver Claus Jørstad (Frp).

Tidligere i år hevdet Kjetil Kristensen i Alta Næringsforening at Melkøya-debatten druknet i myter, og at fakta var noe helt annet. Nå sier samme Kjetil Kristensen at kraft- og nettbegrensninger er den største flaskehalsen for videre utvikling i Finnmark og Nord-Norge. Det sier sitt.

For det kritikerne av Melkøya-elektrifiseringen advarte mot hele tiden, var ikke fantasier eller dommedagsscenarier. Argumentet var enkelt: Når enorme mengder kraft og nettkapasitet bindes opp til ett prosjekt, blir det mindre igjen til resten av Finnmark. Ny industri stoppes. Eksisterende næringsliv bremses. Kommuner mister handlingsrom. Landsdelen settes bakerst i egen kø.

Det var dette som ble avfeid av også Kjetil Kristensen sammen med lokale, regionale og nasjonale Arbeiderparti-politikere. Nå har Statnett stanset nye større tilknytninger i Nord-Norge. I Øst-Finnmark reduseres grensen for ordinært forbruk fra 5 til 1 MW. Det betyr i praksis at det meste av utvikling settes på vent. Dette kom ikke av seg selv. Det er resultatet av politiske vedtak. Dette er en styrt politikk, som enten er ønsket eller i beste tilfelle blåøyd.

Elektrifiseringen av Melkøya ble presset gjennom av flertallet på Stortinget, med Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i spissen. Da ble kritiske spørsmål møtt med beroligende ord om at dette skulle gå fint, at kraftsituasjonen ville løses, og at resten av næringslivet ikke ville lide. Fasit kommer nå.

Det er lett å vedta symbolpolitikk fra Oslo når regningen sendes nordover. På papiret fikk man grønne poeng. I praksis fikk Finnmark kø, begrensninger og stengte muligheter. Dette rammer ikke bare store industriselskaper. Det rammer lokale bedrifter som vil vokse. Det rammer nye etableringer. Det rammer arbeidsplasser som aldri blir skapt. Det rammer kommuner som trenger aktivitet og inntekter. Det rammer unge mennesker som vurderer om fremtiden ligger her eller et annet sted.

Det rammer også beredskap og sikkerhet. Regjeringen snakker ustanselig om nordområdenes strategiske betydning. Samtidig fører den en politikk som svekker kapasiteten for utvikling, bosetting og robust infrastruktur i samme landsdel. Det er en oppsiktsvekkende form for nordområdesatsing. Og nå later mange som om de er overrasket. Det mest skuffende er å se en næringsforeningsleder som ikke evnet å se utfordringene.

Det mest provoserende er ikke at situasjonen er alvorlig. Det mest provoserende er at den var varslet. Advarslene kom fra fagmiljøer, næringsliv og lokale stemmer. Likevel valgte Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti å presse gjennom vedtaket.Finnmark har ikke manglet advarsler. Finnmark har manglet politikere med vilje til å lytte. Nå ser vi resultatet svart på hvitt: Kraftkrisen i nord er ikke et uhell. Den er politisk vedtatt. Og som vanlig får Finnmark beskjed om å være viktig, mens utviklingen settes på vent.