– Kraftmangel i nord er et valg – ikke et faktum
Plus
– Verdiskaping skjer der kapital, kompetanse og infrastruktur møtes, skriver Trude Glad, konserndirektør for bedriftsmarkedet, SpareBank 1 Nord-Norge.
Nord-Norge er mulighetenes landsdel. Potensialet for ytterligere verdiskaping er stort, og statlige investeringer kan med rette betegnes som utgifter til inntektservervelse. Samtidig er viljen til å skape enda mer tydelig til stede. I SpareBank 1 NordNorge møter vi nordnorsk næringsliv hver dag: bedrifter som vil investere, industriprosjekter som er klare og gründere som vil satse – i Nord-Norge.
Derfor er Statnetts beskjed om midlertidig stopp i reservasjoner til nytt, større industriforbruk nord for Svartisen alvorlig – langt utover kraftbransjen. Oversatt til vanlig norsk betyr det én ting: Utviklingen må settes på vent. Arbeidsplasser får ikke strøm. Industriprosjekter stanses. Og paradoksalt nok skjer dette i et område som samlet sett har kraftoverskudd. Det er like alvorlig som det er uforståelig.
Har vært varslet lenge
Manglende overføringskapasitet i Nord-Norge er ingen ny erkjennelse. Den har vært kjent – og varslet – i årevis. Likevel står vi nå i en situasjon der vi skal bygge mer kraft og utvikle ny industri i nord - men døren lukkes for dem som faktisk skal bruke kraften. Fordi vi ikke har tilstrekkelig overføringsnett.
Dette er vanskelig å forklare – og enda vanskeligere å forsvare. Sett fra bankens perspektiv er dette enkelt: Verdiskaping skjer der kapital, kompetanse og infrastruktur møtes. Overføringsnett er dermed ikke en utgiftspost – det er utgifter til inntektservervelse, på lik linje med vei, havn og bredbånd.
Når nettet derimot ikke bygges:
- Stopper investeringer opp
- Svekkes lønnsomheten i kraftproduksjonen
- Og grunnlaget for nye arbeidsplasser forvitrer
Til slutt velger folk å flytte. Dypest sett handler dette dermed også om suverenitet. NordNorge er ikke periferi. Det er et kjerneområde for norsk suverenitetshevdelse – økonomisk, demografisk og geopolitisk. Å legge til rette for industri og arbeidsplasser i nord er derfor ikke bare regionalpolitikk. Det er å anse som nasjonal egeninteresse. Statnetts beslutning er derfor alvorlig på mange plan. At våre politikere ikke fullt ut ser dette, er urovekkende – og egentlig smått utrolig.
Ikke et rop om hjelp – et krav om fornuft
Vi mener konsekvensene av stoppordren, noen av dem beskrevet i dette innlegget, tilsier en ny og helhetlig vurdering. Dette er ikke et ønske om særbehandling, det er et krav om fornuft. Å investere i nett i nord har nemlig betydning for hele landet:
- Kraft uten marked gir lavere verdiskaping
- Ikke-realiserte prosjekter betyr tapte skatteinntekter
- Et fragmentert kraftsystem skaper ulikheter og
konkurranseulemper
Fremover må handling erstatte ambisjoner. Vi trenger langt høyere tempo i nettutbyggingen, og vi trenger raskere og mer forutsigbare konsesjonsprosesser. Så er det i seg selv et paradoks at Statnett snakker om «midlertidig stopp», uten å definere verken hva midlertidig betyr, eller hva som skal til for å oppheve midlertidigheten. Utvikling av næringsliv i nord krever forutsigbarhet. Det vi nå stilles overfor er det motsatte.
Fra SpareBank 1 NordNorges ståsted er bildet tydelig: Kapitalen finnes. Prosjektene er klare. Viljen er der. Det som mangler, er forståelsen av at bygging er nødvendig – og at det lønner seg. Både for NordNorge og for Norge.