Herold

Jeg opplever at kommunedirektøren legger frem teser til politisk diskusjon som tangerer å være isolert markedsøkonomisk. Hvor er de samfunnsøkonomiske tanker?

Kommunedirektøren peker på kostnadstall og omtaler dem som «statistikken viser». Statistikk er som kjent ikke entydig. Statistikk er helt og holdent basert på tallmaterialet som er puttet inn. For å benytte den samme sjargong som kommunedirektøren blir gjengitt i lokalavisas artikler: «Med statistikk kan du vise hva formålet ditt er».

– Mye dyrere på Rømskog enn Bjørkelangen

SSB består av mange samfunnsøkonomer. Hvorfor ikke etterlyse statistikker som forteller noe om:

• Hva om de bygg på Rømskog og Hemnes, som omtales som formålsbygg, alle blir unntatt kommunal drift, hvordan innvirker det på kommunens faktiske praktiske økonomi?
• Det er flere hypoteser som burde testes ved tenkt nedleggelse av formålsbygg. Kan man anta at det ved nedleggelse ikke blir flere bosettinger?
• Det vil ikke bli fokus på å bygge ut kollektivtransport og veistandard vil ikke bli tilstrebet høy standard. Hva vil da skje med den bosetting som i dag er på disse tettstedene? Vil transport til kommunesenteret for pålagt plikt, nødvendige ærend og sosialisering i fritid bli en for høy kostnad både med hensyn til tid og økonomi? Vil disse kostnadene trigge og framprovosere flytting? Flytting til kommunesenteret hvor det meste er tilgjengelig? Eller, vil Bjørkelangen ganske snart oppleves som «fylt opp» og man flytter like godt med en gang ut av kommunen? Hva da med kommunens økonomiske innkomme? Vil hyttefolket i disse tettstedene kunne oppveie tapt skatteinnkomme?

For å fortsette i samme sjargong som kommunedirektøren sine siterte framlegg til diskusjon:

• Kan man anta at mange av de i kommunens søndre del vil se på muligheten for å flytte bopel og arbeidssted til for eksempel Ørje/Marker kommune og Aremark? Kanskje det er betimelig at næringsforeningene på Hemnes, Rømskog og Løken begynner å se på mulighetene for at kommunens søndre del løsriver seg fra Aurskog-Høland og slår seg sammen med Marker kommune med Ørje som kommunesenter, som første steg? Når kommunedirektøren illustrerer at kommunens økonomi ikke «rekker til alle» er det kanskje betimelig å vurdere kommunesammenslåing av Aurskog-Høland med Aremark og Marker?
• Hva er Aurskog-Høland uten sine tettsteder i distriktene? Hva er Aurskog-Høland med et kommunesenter hvor formålsbyggene vil fortsette å være fylt til trengsel, selv med nye påbygg og nye enheter? Hvordan vil kommuneøkonomien se ut? Hvordan vil miljøet i kommunen se ut? Hvor mange voksesmerter med dertil utfordringer vil bli realistisk virkelighet for Aurskog-Høland kommune?
• Hvor mye kan vår kommune mestre å bære? Nettopp tanker for hvordan den sammenslåtte kommunen kan vokse og bestå inn i framtida , er vurdert og nedfelt i de muntlige og skriftlige avtaler som foreligger ved de sammenslåingene som tidligere har vært. Der har man vurdert at man skal slutte opp om kommunesenteret, men beholde stimulans i tettstedene for å legge til rette for liv i en kommune rik på areal og som har produksjon i primærnæringene.

Skal kommunen vår bli en annen og noe annet, bør det ligge flere tanker og visjoner på bordet enn kun de markedsøkonomiske som i dag blir luftet og flagrer i kommunesenterets tiltrengte medvind.

En kommunedirektør er på jobb for hele kommunen. De folkevalgte er representanter valgt av innbyggerne. De har ulik erfaring og ikke nødvendigvis økonomisk fagekspertise. Nettopp derfor er de avhengig av det materiell kommunedirektørens administrasjon kan legge fram og ha tillit til det i sine politiske drøftelser. Dette er et tungt ansvar som hviler på kommunedirektørens skuldre.

Det er uheldig hvis politikerne skal fatte beslutninger og siden stå til ansvar for de hvis ikke alle tanker er blitt tenkt og satt best mulig tenkte tall på.