Herold

Rundt om i Kommune-Norge kjøper du ikke lenger bare en bolig. Du kjøper også en bit av kommunens infrastruktur; for eksempel en rundkjøring, en sykkelsti eller en bussholdeplass.

Når en førstegangskjøper signerer kontrakt på for eksempel en toroms leilighet, følger det ofte med en usynlig pakke: Rundkjøringer, sykkelveier, parker, bussholdeplasser og lekeplasser. Ikke gjennom skatteseddelen, men bakt inn i boligprisen.

Gjennom utbyggingsavtalerpålegges nemlig private utbyggere å finansiere langt mer enn lovpålagt vei, vann og avløp. Det handler altså ikke bare om nødvendige tilknytninger; – men om generell infrastruktur som kommunen ønsker seg. Dette komme hele byen eller tettstedet til gode, altså noe kommunene selv burde betalt for.

Denne praksisen har eskalert kraftig de siste ti–femten årene, og den er reell i hele landet. Men i storbyene har den løpt fullstendig løpsk, noe som koster boligkjøpere tusenvis av kroner.

For når offentlige investeringer skyves inn i boligprosjektene, øker kostnadene dramatisk for utbygger.

Denne ekstrakostnaden blir da lagt til boligprisen. I større byer kan ekstrabelastningen være flere tusen kroner per kvadratmeter. For en vanlig leilighet betyr det hundretusener i tillegg; – før noen har flyttet inn.

Dette fører også til at flere boligprosjekter blir ulønnsomme. Mange prosjekter lar seg rett og slett ikke realisere. Risikoen blir for høy for utbygger, marginene for små, og «spaden blir stående i boden».

Resultatet er et boligmarked der:• Færre boliger bygges• Prisene presses opp• Førstegangskjøpere skyves ut

Vi har regulertetomter og stort boligbehov rundt om i mange kommunen. Det vi mangler, er prosjekter som tåler kommunenes ekstrakrav; som ikke inneholder kostnader som det offentlige selv bør ta.

Dette omtales gjerne som samarbeid mellom kommune og utbygger. Det er misvisende. I realiteten er dette en særskatt på nye boliger.

Når kostnader som skulle vært finansiert over offentlige budsjetter legges direkte på dem som trenger et nytt hjem, får vi det motsatte av det politikerne sier de vil ha: Vi får færre boliger og høyere priser, boliger som vanlige folkikke har råd til å kjøpe.

NHO Byggenæringen har advart mot denne utviklingen lenge. Nå må det handles. Det offentliges mulighet til å skyve nevnte infrastrukturkostnader over på boligbyggingen må stoppes, og ansvaret må tilbake til det offentlige, til kommunene.

Hvis vi vil ha fart på boligbyggingen igjen, og sørge for at flere har råd til å kjøpe seg et hjem, kan vi ikke fortsette å legge kostnaden for rundkjøringer, sykkelstier, parker og bussholdeplasser, etc. inn i prisen på leiligheter.

Nå må kommunepolitikerne ta ansvar, og sørge for at egne innbyggere har råd til å kjøpe seg et eget hjem!