Herold

Av og til kommer det forslag fra oss i Miljøpartiet De Grønne som får både meg og velgerne til å hoppe i stolen og rase gjennom hele følelsesregisteret; skuffelse, entusiasme, raseri, glede, sorg, krampegråt, resignasjon.

Jo eldre jeg blir, jo oftere lander jeg på samme strategi. Pust med magen og la hodet få igjen kontrollen. Da kommer det som regel en gjennomtenkt fis i stedet for en ukontrollert orkan, slik det ofte gjorde i yngre dager.

Nylig fikk jeg en karakteristikk av min eldste bror etter et lite hjertesukk. Jeg sa jeg skulle ønske at jeg hadde begynt med politikk for tretti år siden. Han svarte kontant: «Nei, det kunne du ikke. Da var du altfor rølpete.» Og jeg måtte innrømme at han har et poeng.

I helga var jeg på mitt første landsmøte noensinne, med Miljøpartiet De Grønne. Og der kom det et forslag fra Frøya, en av våre unge popstjerner, om å forby bilbruk på søndager. Jeg hoppet i stolen og tenkte i mitt svartsinn: Nå får det f ... meg holde. Jeg var klar til å mobilisere alle hersketeknikker en middelaldrende mann kan oppdrive, storme talerstolen og skjelle ut denne nesevise jentungen som med fire ord utfordret både meg og min lidenskap for bygda.

Men jeg pustet. Og jeg tenkte. Og jeg innså hvor fantastisk MDG faktisk er. Et parti som gir taletid til alle. Uansett alder, bakgrunn, posisjon eller stemmevolum. Et parti som lytter, diskuterer og tar selv de mest utfordrende forslagene på alvor.

På landsmøtet møtte jeg mennesker med utfordringer jeg ikke ante fantes. Folk som har ropt etter å bli tatt på alvor i tiår. Folk som sjelden blir hørt.

Også hos oss sniker det seg inn et lite «oss og de andre». Det er menneskelig. Men dynamikken mellom det radikale og det erfarne er nettopp det som driver et samfunn fremover.

Etter å ha roet med ned gikk jeg heller til angrep på Trygve Slagsvold Vedum på Facebook og anklaget ham for å ha ødelagt Senterpartiet. Det var et emosjonelt utbrudd. Jeg vokste opp i et hjem med sterke Senterparti-sympatier. Far var gardbruker. Mor satt i kommunestyret. De bygget sten på sten, tok vare på jorda, dyra og ungene. Derfor kjenner jeg en slags omsorg når partiet går i en retning som mor og far ikke ville kjent igjen.

Så du får ha meg unnskyldt Trygve.

Hva skjedde med forslaget om bilfri søndag? Det ble nedstemt. Argumentene var gode, men for oss på bygda passer det litt dårlig.

Så tusen takk til Frøya, som etter litt betenkningstid fremstår både reflektert og klok. Om jeg hadde vært like positiv hvis forslaget hadde blitt vedtatt, er ikke godt å si. Jeg hadde nok trengt litt mer tid før jeg kunne skrevet en tekst med positivt fortegn, både for eget parti og for Senterpartiet.

Jeg tenker likevel at MDG er et godt alternativ for bygda. Jeg skal være en talsperson for bygda. Jeg lover at den ukontrollerbare orkanen er tilgjengelig.

Til slutt: jeg har vært på mitt første dragshow. Og det, kjære medborgere, bør dere alle ha på bucket-listen. Litt glitter har aldri ødelagt demokratiet.