Dette er så «hærta tå hørt» som det kan gå an
«Både og» kan være bra det, men ikke «hærta tå hørt».
For Ulv-/Rovdyrforliket er utformet sånn, «hærta tå hørt», der hensikten er å ivareta både Rovdyra og Utmarksbeitedyra, men da ikke på en tilstrekkelig måte. Som eksempel får ulven kun lov til å leve i en forvaltningssone på 5 prosent med et bestandsmål som ses på som et maksimumsmål og er grusomt lavt. Utmarksbeitedyra, i hovedsak sau (tamrein er et eget tema), skal være på beiteprioriterte områder og i stor grad klare seg selv uavhengig av om det er rovdyr til stede eller ikke.
Dette er så «hærta tå hørt» som det kan gå an.
Jeg håper at det en dag finnes politikere og stortingspolitikere som tar ordentlig tak i dette. Jeg har skrevet noe om hvordan jeg tenker det kan gjøres.Utmarksbeite må drives med gjeting og nattkve med vakt eller fjøs. Det vil ivareta både utmarksbeitedyra og rovdyra slik at det da ikke vil være behov for hverken rovdyrforvalting eller beiteprioriterte områder.Den største utfordringen med utmarksbeite med gjeting er det arbeidsmessige og økonomiske. Det argumenteres for at å ansette gjetere til dette er for kostbart. Nattkve med vakt eller bruk av fjøs om natten vil endre dette bildet betraktelig. Når det gjelder bruk av fjøs, vil det også føre til bedre dyrevelferd, siden dyra da vil være inne om natta.
Ansettelse av gjetere ville skape arbeidsplasser i de tre-fire månedene dyra er på utmarksbeite.
Enorme utgifter går med til å erstatte rovdyrtatte husdyr og forvalte tovdyra; Estimert 50-100 millionerpluss 200 millioner. Disse midlene kunne da i stedet gått til utmarksbeitestøtte. I tillegg er noen av alle de økonomiske tilskuddsordningene som finnes i dag allerede øremerket til utmarksbeitedrift. Staten bør legge til rette for denne typen drift og bidra økonomisk der det trengs.Ta vare på dyra!