Herold

Jeg har fått meldinger om at jeg «ikke bør bry meg». Likevel velger jeg å gjøre nettopp det.

Jeg ytrer meg av og til politisk, og det provoserer noen. Enkelte sier folk blir irritert. Kanskje handler det om at noen er bedre stilt enn andre – og dermed opplever at innspill som springer ut av en annen livserfaring ikke angår dem.

Jeg står fullt og helt inne for mine meninger, samtidig som jeg aksepterer at andre har sine. For meg er dette selve kjernen i et fungerende demokrati.

I dagens nyhetsbilde løftes det igjen frem rapporter som slår fast at dårlig økonomi påvirker den psykiske helsen. Det overrasker meg ikke. Egentlig burde det være åpenbart at alt henger sammen.

Økonomisk utrygghet påvirkerikke bare mental helse. Den griper inn i hele livet: Helse, familie, parforhold, vennskap, arbeidshverdag og relasjoner – både på jobb og i fritiden. For noen kan også intimitet og seksualitet påvirkes negativt.

Man trenger ikke omfattende utredninger for å forstå dette. Det krever først og fremst vilje til å se mennesker, ikke bare statistikk.

Jeg bærer på en sterk indre rettferdighetssans. Den driver meg til å støtte mennesker som opplever at de ikke strekker til, eller ikke blir møtt som likeverdige. Samtidig har jeg integritet nok til ikke å la meg styre blindt av partier, slagord eller maktposisjoner.

Mine ytringer har aldri handlet om å angripe mennesker, men om å si ifra når systemer svikter – særlig oppover i hierarkiene. Jeg hevder ikke å vite alt. Tvert imot. Men jeg nekter å slutte å bry meg.

Når politisk kommunikasjon blir mer opptatt av retorikk enn av reell kunnskap og menneskelig innsikt, risikerer vi at folk mister evnen til å stille kritiske spørsmål. De som ikke følger nøye med, kan lett bli styrt av dem som mener de vet bedre – eller står over andre.

Jeg velger å se bak ordene. Jeg lytter ikke bare til det som sies, men også til det som formidles mellom linjene. Kroppsspråk, prioriteringer og handlinger avslører ofte mer enn ferdigpolerte budskap.

Jeg er langt fra allvitende, men jeg har brukt store deler av livet på å observere menneskelig atferd. Det som skjer i verden i dag kan minne om et skyggespill – med mange lag og mange skjulte sider.

Hvis denne utviklingen skal bremses, kan vi ikke lene oss tilbake.

Det er vi – helt vanlige mennesker – som må ta ansvar, stille spørsmål og holde fast ved likeverd.