Herold

Det er med økende uro jeg følger diskusjonen om nok en mulig nedleggelse av praktiske linjer ved Buskerud videregående skole – denne gangen tømrerlinjen og kokk -og servitørlinjen. Hvor mange ganger skal vi stå i fare for å bygge ned tilbud som er helt avgjørende for både ungdommen vår og lokalsamfunnet vårt?

Noen lærer raskt med hodet, andre med best med hendene – og de fleste av oss med en kombinasjon. Det er nettopp mangfoldet av evner og interesser som gjør et samfunn robust. Når vi snevrer inn skoletilbudet, snevrer vi også inn framtidsmulighetene for ungdommene våre. Spørsmålene mange unge nå står i fare for å stille seg enkle, men alvorlige: Hvor skal jeg bli av? Må jeg begrense mine interesser eller framtidsplaner? Er ikke det jeg har tenkt attraktivt nok?

Vi vet samtidig at samfunnet skriker etter fagarbeidere. Politikere og næringsliv etterlyser flere som kan bygge, reparere og skape med hendene. Likevel vurderer vi lokalt å legge ned utdanningsløp som nettopp fører fram til disse yrkene. Det henger ikke sammen.

Hva skjer med bygda vår dersom det rundt oss fortsetter å bygge ned i stedet for å bygge opp?

Attraktive lokalsamfunn skapes ikke av tilfeldigheter – de skapes gjennom bevisste valg. Vi må legge til rette for at ungdom både kan bli og komme tilbake. Da må vi tilby utdanning som gir mening, tilhørighet og framtidstro – både for dem som vil studere videre, og for dem som vil ut i et praktisk yrke.

Dette handler ikke bare som de som ønsker et praktisk rettet utdanningsløp. Det er like viktig at ungdom som tenker akademiske utdanninger kan se for seg ei framtid på bygda, og vil komme tilbake og være med på å skape utvikling.

Hvis vi ønsker levende bygder også i framtida, må vi slutte å tenke at alt kan sentraliseres. Vi trenger sterke, lokale tilbud. Vi trenger håndverkere og akademikere «i skjønn forening» som kan samarbeide om utvikling og gode tilbud for kommende generasjoner. Og, vi trenger politikere og beslutningstakere som ser helheten – ikke bare innsparinger og «skrivebordsmateriale».

Å legge ned tømrerlinjen og kokk -og servitørlinjen er ikke bare et kutt i et skoletilbud. Det er et kutt i framtidstroen til ungdommen vår og i utviklingen av lokalsamfunnet vårt.

La oss heller satse. Bygge opp. Skape muligheter. Sørge for at ungdommen fullfører og består skolegangen.

For hvem skal bygge mangfold i bygda, hvis vi ikke utdanner folk til det?