Herold

Når habilitet erklæres vurdert og avklart, men vurderingen verken dokumenteres eller kan etterprøves, er det en utfordring for tilliten.

Forrige uke mottok gruppeledere i Sortland kommune en e-post fra ordføreren der det ble informert om videre håndtering av saken knyttet til kommunedirektøren. I e-posten ble det redegjort for at arbeidsgiverutvalget har engasjert ekstern advokat, og at denne har foretatt en habilitetsvurdering av samtlige medlemmer av arbeidsgiverutvalget – inkludert ordføreren. Konklusjonen var at alle anses habile, og at det ikke foreligger noen habilitetsproblematikk.

På bakgrunn av denne informasjonen ba jeg om innsyn etter offentleglova i den habilitetsvurderingen som var foretatt av advokaten, herunder eventuelle notater eller redegjørelser som lå til grunn for konklusjonen. Svaret jeg fikk, var at vurderingen var gitt muntlig, og at det ikke forelå noe skriftlig dokument som kunne oversendes.

Da jeg deretter ba om at vurderingen ble skriftliggjort – nettopp fordi den er lagt til grunn for videre håndtering av saken – fikk jeg beskjed om at dette ikke ville bli gjort. Begrunnelsen var at arbeidsgiverutvalget må bruke advokatens tid til å arbeide i hovedsaken.

Senere samme dag uttalte den samme advokaten seg på Vol, der han fastholdt at arbeidsformen i arbeidsgiverutvalget innebærer at ingen i utvalget er inhabile, heller ikke ordføreren. Advokatens vurdering tar utgangspunkt i arbeidsgiverutvalgets rolle som arbeidsgiver.

Mitt poeng gjelder ikke denne rollen i seg selv, men hvordan en habilitetskonklusjon som brukes til å avklare videre prosess, håndteres og dokumenteres i en tillitssensitiv offentlig sak.

Jeg mener ikke noe annet enn advokaten, men etterlyser åpenhet og dokumentasjon når vurderingen brukes som grunnlag for videre offentlig saksbehandling.

Jeg er ikke jurist. Men som folkevalgt, og medlem av kontrollutvalget, har jeg et ansvar for å stille spørsmål ved prosess, rolleforståelse og åpenhet i saker som berører kontroll, ledelse og tillit. Jeg tar i dette innlegget ikke stilling til faktiske forhold eller til hvordan saken bør konkluderes. Poenget er et annet. Hvordan habilitet håndteres i praksis.

Habilitetsreglene i kommuneloven har et tydelig formål – å sikre tillit.

Når det konstateres at habilitet er vurdert og avklart, bør det være mulig å få innsyn i selve vurderingen. Ikke for å mistenkeliggjøre personer, men for å sikre etterprøvbarhet og åpenhet.

Behovet for slik åpenhet forsterkes av at ordføreren gjennom sin rolle også har hatt konkret tilknytning til deler av det sakskomplekset som nå følges opp, blant annet knyttet til ansvar for godkjenning og anvisning, og til forhold som inngår i samme revisjonsmessige sammenheng. Nettopp derfor er det viktig at habilitetsspørsmålet håndteres ryddig, konkret og dokumentert.

Habilitet avgjøres ikke av erklæringer alene, men av vurderinger. Når slike vurderinger bevisst ikke dokumenteres, svekker det muligheten for etterprøving – og dermed også tilliten til prosessen. Å be om skriftlighet og innsyn er ikke å konkludere i saken, men å insistere på god forvaltningsskikk.

Politikk og administrasjon i Sortland

Øverste ledelse må få vurdert sin habilitet

Avgjørende at alle fakta kommer på bordet

Når folkeskikk blir en avsporing

Kommunedirektørens godtgjørelse

Millionlønn på toppen – hvem tar ansvar for kuttene som rammer barn og eldre?