Herold

Jeg har bare den siste drøye uka tatt meg i å sette pris på at vi har et system i Norge der det er noen som rykker ut når det skjer noe uventa. Jeg kom for noen dager siden som en av de første bilene til en utforkjøring. Det virka heldigvis som det gikk bra med sjåføren. Og før vi fikk sukk for oss var ambulansen der, med politi og lege hakk i hæl. Her om dagen tok det fyr i en garasje i nærområdet. På bare minutter var både ambulanse og brann på plass.

Vi tar nok dette for gitt i Norge, at hjelp kommer og at noen ordner opp. Men dette er, i likhet med mange andre tjenester som ytes av det offentlige, et resultat av prioriteringer over tid. Kommunene har prioritert å ha et fungerende brannvern og legevakt, sykehuset et forsvarlig antall ambulanser på vakt. Akkurat som det er en politisk prioritering å ha full barnehagedekning og en offentlig skole der det skal være plass til alle, med kvalifisert personell på jobb. Og at det er politisk bestemt at kommunen skal yte helsehjelp til sine innbyggere, enten det er snakk om fastlege eller sykehjemsplass. Det at det må prioriteres betyr også at ikke alle får alt de vil ha eller trenger. Helse og oppvekst ønsker seg flere folk på jobb. Veiavdelinga ønsker å utbedre veier, bygge mer gang- og sykkelvei og sørge for lys i gatelysene. Vann og avløp trenger å bytte ut gamle rør for å sikre at både vann og kloakk er tatt hånd om på en god måte. Alt dette koster penger. Noen av utgiftene dekkes av skatter og avgifter, og nye vannrør kan vises på regninga du og jeg får på kommunale avgifter. Sykehjemsplassen betales litt av den som bor der, men mest av kommunen. Fellesskolen skal være gratis og alle skal kunne delta på det som foregår der.

Kommunens pengebok er ikke bunnløs, og Fauske kommune har som kjent over mange år hatt en svært anstrengt økonomi. Det har vi fortsatt. Det kan som politiker føles vanskelig å sitte og prioritere innenfor kommunens budsjett. Når noen får mer, får noen andre mindre. Vi står nå midt i en lenge varsla eldrebølge (selv om langt de fleste eldre er spreke og en ressurs i samfunnet!), og begynner samtidig å se at barnetallene i oppvekstsektoren synker. Vi vet da at det må brukes mer penger innenfor eldreomsorg og mindre i oppvekst. På papiret en enkel øvelse. I virkeligheten likevel ikke. For antallet barn i barnehage og skole synker (heldigvis) ikke så mye at det å slå sammen avdelinger eller klasser eller legge ned skoler og barnehager er løsningen i nærmeste fremtid. Så hvordan skal vi da kunne prioritere penger bort fra denne sektoren? Et av mange dilemmaer både administrasjon og politikk jobber kontinuerlig med.

Arbeiderpartiet har en periode fremover nå en kampanje gående der budskapet er: «Alt er politikk-hva er viktig for deg?». Vi vil da gjerne høre fra akkurat deg, hva er viktig i din hverdag? Som folkevalgt i Fauske er det så klart Fauskes innbyggere som er min prioritet, men jeg er helt sikker på at mine partikolleger i avisens andre dekningskommuner er akkurat like nysgjerrig. Så min oppfordring er: Huk tak i en politiker du kjenner til og si fra hva du ønsker at politikken skal fokusere på fremover! Jobben med partienes programmer for neste kommunestyreperiode er i startgropa, kanskje kan akkurat ditt innspill bli med å forme politikken i din kommune. Det er jo så klart også mulig å påvirke gjennom å melde seg inn i et parti og ta aktivt del i lokaldemokratiet. Til syvende og sist er jo alt politikk.