Herold

Det er vanskelig å ikke bli litt småforelska i Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i DN.

Torsdag 23. april besøkte han Drøbak kirke i forbindelse med markeringen av kirkens 250-årsjubileum. Med humor, varme og glimt i øyet delte han refleksjoner fra sin personlige reise.

Borgerlig oppvekst

Jacobsen vokste opp i et borgerlig hjem, der dannelse veide tyngre enn tro. Samtidig opplevde han kirken som autoritær og til dels frihetsbegrensende. Likevel gjorde kristendomsundervisningen inntrykk. Skoletimene med frøken Vakstad startet alltid med salmesang, og både salmene og bibelfortellinger – som brødunderet – sitter fortsatt i minnet.

Med fem kristendomstimer i uken var det kanskje ikke så overraskende.

I hans oppvekst fungerte kristendommen som et felles referansepunkt – en slags grunnmur i samfunnet. Etter hvert ble «kristendom» erstattet av «religion» i skolen, og undervisningen endret karakter. Likevel sto de kristne verdiene sterkt helt inn i 80- og 90-tallet, til tross for at kirkebenkene gradvis ble tommere.

Polarisering

På 2000-tallet skjedde det imidlertid et skifte. Samfunnet ble mer polarisert, med tydeligere skillelinjer: sentrum mot periferi (med rovdyrdebatten som eksempel), høyre mot venstre, globalt mot nasjonalt, og en klarere spenning mellom religiøse og sekulære perspektiver. Den felles kristne verdiforankringen mistet noe av sin samlende kraft.

Jacobsen pekte videre på den politiske utviklingen, og trakk fram KrF som en tidligere garantist for en «offentlig moralsk grunnmur». Partiet samarbeidet blant annet med LO om søndagsstengte butikker, samtidig som en restriktiv ruspolitikk og abortloven lå fast. Etter KrFs retningsvalg endret dette bildet seg, og mange tidligere velgere opplevde seg som politisk hjemløse.

Endret rolle

Han beskrev også hvordan kirkens rolle har endret seg – fra å bli oppfattet som autoritær og begrensende, til i større grad å representere moral, fellesskap og sunn fornuft.

Avslutningsvis trakk han fram at flere politikere, også utenfor de tradisjonelt kristne partiene, har vist interesse for kristendommens etiske rammeverk. Blant annet har Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug lest Bibelen det siste året, og statsminister Jonas Gahr Støre har fortalt at han «ble kristen i voksen alder».

Verdigrunnlagets rolle

Etter foredraget ledet NRK-journalist Håvard Grønli en engasjerende samtale. Med sin bakgrunn fra bibelbeltet utfordret han blant annet Jacobsen på om det kristne verdigrunnlaget har hatt en positiv rolle i politisk debatt. Det bekreftet Jacobsen, og viste blant annet til arbeidet for søndagsstengte butikker, en restriktiv ruspolitikk og forsiktighet innenfor bioteknologi. Her har jo kirken og arbeiderbevegelsen hatt et felles ståsted gjennom lang tid.

Som et eksempel på et ikke like vellykket samarbeid var debatten om farge-TV. Grønli høstet rungende latter i salen da han refererte til Einar Førdes ikoniske kommentar «Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar». Et annet eksempel var arbeidet med likeverd og aksept for homofile. Det tok for lang tid mente Jacobsen.

Lite fotballpils

Fotballpilsen fikk kanskje ikke så stor oppmerksomhet, men ble stående som et symbol på kristendommens stadig mer marginaliserte rolle i norsk politikk- i motsetning til hva vi for eksempel erfarer i USA.

Arrangementet ble vakkert rammet inn av trioen Idun Thorvaldsen (vokal) Øystein Valldal (gitar) og Gunnar Bjerknes-Haugen (piano) som formidlet Almighty God (Duke Ellington) og Oh, freedom (spiritual)

Takk til alle som kom, og en ekstra takk til alle som bidro til nok en flott og interessant kveld i Drøbak kirke.