Herold

Digitaliseringsminister Karianne Tung vil gjøre offentlig sektor mindre avhengig av store amerikanske IT-leverandører som Microsoft.

Målet er digital suverenitet og økt kontroll over kritisk infrastruktur. Geopolitisk utvikling og økt europeisk avhengighet av amerikanske teknologileverandører har gjort dette til et mer presserende spørsmål. Flere europeiske land søker større teknologisk autonomi gjennom egne løsninger. Spørsmålet er om virkemidlene som foreslås, faktisk treffer problemet.

Vanskelig å endre

Utfordringene i norsk offentlig IT handler sjelden om en dominerende leverandør. De handler i større grad om hvordan komplekse systemer over tid vokser sammen til helheter som er vanskelige å endre. Erfaringer fra NAV, Akson og politiets IKT-modernisering peker i samme retning. Høye ambisjoner, høy kompleksitet og kostnader som ofte blir langt høyere enn planlagt. Riksrevisjonen har beskrevet et tilbakevendende mønster der svak styring, for optimistiske planer og leverandøravhengighet forsterker hverandre.

Forskning på norske IT-prosjekter peker på tre gjentakende årsaker til feil og innlåsing. Overambisjon, der for mange mål samles i ett prosjekt. Manglende intern kompetanse, som gir høy avhengighet av eksterne leverandører. Fravær av exit-strategi, der løsningene blir vanskelige å erstatte uten omfattende ombygging.

Problemet handler derfor mindre om leverandører og mer om styringskapasitet. Når prosjektene blir store, flyttes tyngdepunktet fra politikk til teknikk. Systemene får så mange integrasjoner og avhengigheter at endringer i praksis blir omfattende ombygginger, ikke leverandørbytter. Innlåsing oppstår ikke primært gjennom aktører, men gjennom kompleksitet.

Motsatt effekt

Tiltak som mer åpen kildekode, strengere standarder og leverandørmangfold kan redusere enkelte avhengigheter, men endrer ikke mekanismen bak innlåsing. Det at systemene over tid blir så sammenvevde at endring blir svært kostbart.

Ambisjonen om mer kontroll kan også gi motsatt effekt, med flere krav, mer standardisering og større prosjekter. Erfaringer fra offentlig sektor viser at dette ofte øker kompleksiteten. Resultatet blir at forsøk på å redusere innlåsing selv kan skape nye store implementeringer.

Digital suverenitet er et legitimt mål, men erfaringene fra norsk IT peker i en annen retning enn leverandørskifter. Hovedutfordringen er å unngå systemer som blir så store og sammenkoblet at ethvert bytte i praksis blir et omfattende ombyggingsprosjekt. Først da får diskusjonen om digital suverenitet et reelt innhold.