Herold

Drømmerne i MDG kan ikke få holde landets viktigste næring som gissel.

Vil gjøre oss avhengig av Iran

Symbolpolitikk vi ikke har råd til

Farlig på flere områder

Det pågår et politisk spill om Norges fremtid. SV og MDG nekter å sikre flertall for statsbudsjettet uten drastiske krav. For MDGs del handler ultimatumet om en sluttdato for norsk oljevirksomhet.

Det er bra at Arbeiderpartiet her opptrer ansvarlig overfor den industrien som har bygget norsk velstand, og som gjør at vi i dag er en rik nasjon. I Finnmark er Hammerfest kroneksempelet på hva dette betyr i praksis: Melkøya har snudd pessimisme til optimisme, skapt arbeidsplasser og ringvirkninger vi sårt trenger.

Norsk petroleumsindustri opererer med verdens strengeste utslippskrav. Med vedtaket om elektrifisering av Melkøya kuttes utslippene ytterligere. Verden trenger energi. Å tro at behovet forsvinner ved at Norge setter en sluttdato, er naivt. Resultatet blir at markedet overlates til autoritære regimer i Russland og Midtøsten – land med langt lavere miljøstandarder og tvilsomme motiver.

I en tid med krig i Europa er energisikkerhet også sikkerhetspolitikk. Å gjøre Europa mer avhengig av russisk eller iransk gass, vil være historieløst. En nedleggelse av produksjonen her hjemme vil bare føre til mer forurensning globalt. Fornybart er fremtiden, men overgangen tar tid. I mellomtiden er norsk gass garantisten for Europas frihet.

Kravet om en sluttdato er symbolpolitikk med en prislapp vi ikke har råd til. Det handler ikke om at vi skal bli bunnløst fattige over natta, men om evnen til å finansiere fremtidens velferd. Det grønne skiftet koster enorme summer. Disse pengene, og kompetansen som kreves for å utvikle nye næringer, kommer fra dagens olje- og gassindustri. Å legge ned dagens hovednæring før de nye er oppe og går, er å sage over greina vi sitter på.

Budsjettforhandlingene avslører en total mangel på realitetsorientering hos MDG. At de lykkes med sykkelstier i Oslo er vel og bra, men nasjonal industripolitikk krever en annen forståelse for verdiskaping. MDG fikk 2,2 prosent oppslutning i Finnmark. Det er et tydelig signal fra nord: Dette er politikk for kaffebarene innenfor Ring 3, ikke for de som holder Norge i gang.

Vi trenger ikke en sluttdato. Vi trenger en utviklingsdato for nye næringer, finansiert av en ansvarlig forvaltning av de ressursene vi har. Her må Støre sette foten ned. Et mikroparti kan ikke få diktere Norges viktigste næring.

Også på andre områder enn olje er MDG farlig for Finnmark. For partiet er flyreiser en uting som bør skattlegges hardt. De forstår ikke at kortbanenettet er Finnmarks T-bane. Å gjøre det dyrt og vanskelig å fly, er i praksis å sette opp en bom for bosetting i nord. Uten flyet stopper Finnmark opp, både for næringsliv og syketransport.

Samtidig roper MDG høyest om det grønne skiftet og elektrifisering, men sier nei til gruvedriften som skal skaffe kobberet verden trenger for å lage batterier og ledninger. De vil at vi skal kjøre elbil, men nekter Finnmark arbeidsplassene som følger med mineralutvinning, som for eksempel Nussir-prosjektet.

Summen av MDGs politikk – enten det gjelder olje, gruver eller samferdsel – er en oppskrift på avfolking av Finnmark. Det er en politikk som sentraliserer makt og mennesker til Oslo-gryta, og gjør store deler av landet vårt til et museum fremfor et samfunn i utvikling.