Herold

Kirkegårdene i Russland fylles opp av døde soldater, mens Vladimir Putins regime sliter med å rekruttere nye. - Stadig flere skjønner krigens risiko, sier norsk ekspert.

Framgangen i Ukraina for de Russiske styrkene har i stor grad stoppet opp, og ifølge analyser fra Institute for the Study of War (ISW) har situasjonen på slagmarken endret seg.

- Trenden med rekruttering av nye russiske soldater er nedgående. Dette materialiserer seg i vesentlig mindre framgang på slagmarken, hvor de den siste tida har tapt flere områder, sier generalløytnant Arne Bård Dalhaug.

Tapstallene for Russland har ligget stabilt høyt helt siden Vladimir Putin gikk til en fullskala angrepskrig mot Ukraina 24. februar 2022.

RUSSLAND: 1 315 000 drepte eller skadde

Ifølge lekkede russiske dokumenter anslår Russland selv at landets samlede tap i krigen så langt er 1 315 000 soldater som enten er drept eller alvorlig såret.

- Nå makter de ikke å rekruttere de nødvendige 30 000 nye soldatene i måneden lenger for å holde tritt. Problemet med rekrutteringen begynte å bli synlig allerede mot slutten av 2025, og nå kan det bli et alvorlig problem for Russland, sier Dalhaug.

Tidligere i krigen har de russiske myndighetene kunnet friste med enorme lønninger for å delta i krigen mot Ukraina. Nå tyder mye på at sanksjonene mot Russland virkelig merkes, og følgelig kan ikke myndighetene lengre lokke med de samme bonusene.

- Kombinasjonen av dårligere signeringsbonuser, og at du som russer skal være en rimelig stor idiot for å tro at du kommer tilbake i live, begynner virkelig å få konsekvenser, sier Dalhaug.

Sannheten kommer fram

Selv om Vladimir Putin effektivt har kneblet russisk presse, forbudt flere sosiale medier og stengt trådløse nettverk, er det grenser for hvor lenge tapene i Ukraina kan skjules.

- Det er svært mange russiske soldater som har blitt krigsinvalide for livet og har kommet tilbake til Russland. De forteller sine historier fra fronten, noe som neppe samsvarer med den russiske propagandaen som er ment for å rekrutter nye soldater, sier han.

- Mindre penger til å rekruttere soldater, mangel på arbeidskraft og en haltende økonomi hvor de må kutte i helsebudsjettet, pensjonene og andre viktige poster for å fortsatt finansiere den dyre krigen, kan sette Putin i en vanskeligere politisk situasjon, sier Dalhaug.

Thomas Nilsson, leder for Sveriges militære etterretnings- og sikkerhetstjeneste, sier at Russland er på vei mot en økonomisk katastrofe.

- Russland «lever på lånt tid»

Til Financial Times sier han at tallene i Russland er manipulert, og at det må vedvarende høye oljepriser til for å holde krigsmaskineriet flytende.

- Den russiske krigsøkonomien kan ikke vare. Selv med økte oljeinntekter må prisen ligge på over 100 dollar fatet lenge for å dekke underskuddet. Russland «lever på lånt tid» med utsikter til enten langvarig nedgang eller et økonomisk sjokk, sier Nilsson til avisa.

I tillegg har Russland brukt opp mer enn halvparten av landets sparepenger. Ved inngangen av fullskainvasjonen i 2022 hadde de 1200 milliarder kroner i sitt «oljefond». Nå har fondets verdi krympet til rundt en tredjedel.

I tillegg har Vladimir Putin solgt unna mye av landets gullreserver, og Ukraina har større i omfang angrepet russiske oljelager og infrastruktur de siste månedene.

- Krigen må i stadig større grad nå finansieres gjennom økt skatte- og avgiftstrykk internt i Russland. Dette er ikke noe Putin gjør uten at han føler seg tvunget, det skaper dårlig stemning, sier Arne Bård Dalhaug.

- Kan summen av dette rokke med krigsviljen til russerne?

- Ja, absolutt. Svært mange har blitt drept eller invalidisert, og kirkegårdene fylles opp av døde soldater, sier han.

Det er tross alt ikke noe Putin kan skjule.

- Hvis du begynner å skjønne at krigen er veldig farlig, at staten ikke har nok penger til å lokke deg, så blir det mange færre som er villige til å dra. Og det er i den situasjonen Russland nå befinner seg, sier Arne Bård Dalhaug.

Vladimir Putin har annonsert at landet nå må sette inn reservistene i krigen i Ukraina.

Vil bruke reservestyrkene

Den russiske militærkommandoen annonserte at de vil hente inn 20 000 nye soldater fra reservestyrkene sine for å redusere den fortsatte manglende evnen til å nå de urealistiske operative målene og tidsfristene til russiske styrker.

Nestleder for det ukrainske hoveddirektoratet for militær etterretning (GUR), generalmajor Vadym Skibitskyi, fortalte Financial Times 16. april at Russland vil bruke dem i det sørøstlige Ukraina.

- Det er ingen som tror at de kan stille med særlig mange reservister da disse i stor grad har blitt satt inn for å demme opp for ukrainske angrep. Jeg tror rett og slett ikke de har disse ressursene tilgjengelig, sier Dalhaug.

Basert på rapporter fra ISW har russiske styrker opplevd et netto tap av territorium i Ukraina i februar og mars. Den britiske organisasjonen Russia Matters mener dette markerer et betydelig skifte i krigens momentum.

Frontlinja beveger seg lite

Vinterkrigen gikk svært dårlig for Russland, og for en måned siden ble det rapportert at Russiske styrker så ut til å ha startet den forventede vår-sommeroffensiven mot Ukrainas hovedforsvarslinje i Donetsk.

- Jeg har ikke tro på at det blir de store forandringene ved fronten. Ukraina kommer trolig ikke til å igangsette noen store offensiver, og så lenge Russland velger å angripe, kan de påføre dem veldig store tap til en relativt lav kostnad. Den strategien har vært ganske god så langt i krigen, sier Dalhaug.

Han minner om at Ukrainsk etterretning lenge har hevdet at det ikke er ubegrenset med russiske soldater, og at det er i ferd med å tynnes ut.

Ingen fred i sikte

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har oppfordret USA og Russland til å fortsette fredsprosessen, men de amerikanske meklerne Steve Witkoff og Jared Kushner er for tiden travelt opptatt med samtalene mellom USA og Iran.

Russland, Ukraina og USA har ikke møttes til samtaler siden midten av februar, og Kreml har det ikke travelt med å få til en løsning.

- Spørsmålet om å fortsette forhandlingene er ikke vår høyeste prioritet, sa utenriksminister Sergej Lavrov på en konferanse i tyrkiske Antalya sist lørdag.

Onsdag ble det kjent at EU-landene har godkjent å gi 90 milliarder euro i lån til Ukraina. Det gigantiske lånet har tidligere blitt stoppet av den Russland-vennlige statsministeren Viktor Orban i Ungarn, men etter Orbans valgnederlag kommer disse pengene til Ukraina.

- At de nå får disse pengene vil svært bety mye for Ukraina, og det er klart at det kan påvirke moralen negativt på russisk side, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.