- Nordmenn kan ikke gå lenger
Oberstløytnant Bjørnar Dullum ser at stadig flere nordmenn velger komfort framfor bevegelse. Det kan gi krigskonsekvenser.
- Ståbrettene gjør at folk slutter å gå.
Det sier Bjørnar Dullum. Han har jobbet 38 år i Forsvaret. Nå slår han alarm foran en rekke elsparkesykler utenfor Dagbladets kontor i Oslo.
Problemet er ikke elsparkesyklene i seg selv, mener oberstløytnanten. Det er hva de erstatter.
Se ham vise hvordan du bør gå:
Færre som er mobiliserbare
- Jeg har mistanke om at de erstatter den korte gåinga, den lavintensive gåinga som vi har hver dag. Det er den fysiske aktiviteten i hverdagen som har gått ned. Vi kan ikke gå lenger.
Dagbladet spør de to største elsparkesykkelaktørene hvor langt folk i snitt kjører.
- Ryde oppgir at snittreiselengde er 1,8 kilometer og tar 7,5 minutter.
- Voi melder at snittreiselengde er 2,1 kilometer.
- Den distansen er perfekt å gå, sier Dullum.
Men velger folk bare komfort går den fysiske kapasiteten ned, påpeker han. Det gir lavere oksygenopptak, som igjen gir dårligere kondisjon og lavere styrkekapasitet i befolkninga.
Det påvirker hele rekrutteringsgrunnlaget, forklarer han.
Står i kø for rulletrapp
Han ser det hver dag på jobb:
- De som kommer inn er i dårligere fysisk form. Vi har altfor høy skadestatistikk på dem som møter. Hvis du ikke har den fysiske kompetansen for å takle utdanning og trening, så bør du egentlig ikke møte eller bli innkalt.
Det er alltids noen som har forberedt seg og gått med sekk og kjøpt marsjtøvler, ser han.
- Men mange rekrutter er ikke forberedt, verken mentalt eller fysisk, når de kommer på sesjon.
For mange av dem blir Forsvaret et første møte med å bli stilt krav til, opplever Dullum. Han er tobarnsfar til barn i 20-åra og gift med en gymlærer.
I skolevesenet er det vanskelig å stille krav til elevene - og da blir det ikke akkurat enkelt når de kommer til Forsvaret, opplever han.
Selv bor oberstløytnanten i Ski, så han har pendlet i en årrekke. Det fascinerer ham å gå gjennom sentralstasjonen i Oslo.
- Der står folk i kø for å komme seg opp og ned rulletrappa. En tre meter bred steintrapp er rett ved siden av. Vi tror at vi er født med ski på beina. Vi er jo ikke det lenger. Nå er det sparkesykkel.
Dullum går i marsjfart forbi dem alle.
- Jeg tar bare rulletrapp hvis det ikke finnes noe alternativ.
- Brenn dem på bålet
I et intervju med Forsvarets forum var han tydelig i sin tale: elsparkesyklene burde brennes på et bål.
View this post on Instagram A post shared by Forsvarets forum (@forsvaretsforum)
Betegnelsen «elsparkesykkel» er misvisende, mener oberstløytnanten.
- Fordi «sykling» impliserer tråkking på pedaler for å skape fremdrift og «sparking» impliserer aktiv fremdrift med fot. Dette er et passivt elektrisk ståbrettkjøretøy, der det hverken utføres sparking eller sykling for å få fremdrift, sier han.
Både Voi og Ryde er kjent med kritikken fra oberstløytnanten. Det er tydelig at mange bruker framkomstmiddelet til hverdagstransport, sier myndighetskontakt i Ryde, Ole August Kjærvik, til Dagbladet.
Han sender tall på e-post. De viser en enorm vekst de siste åra:
- 2022: 6,5 millioner turer
- 2023: 11 millioner turer
- 2024: 16 millioner turer
- 2025: 25 millioner turer
- 2026: 3,6 millioner turer hittil i år
Ryde mener at bruken har «en reell positiv effekt på miljøet og bytrafikken».
- Den kobler folk til kollektivtransporten, erstatter korte bilreiser og bidrar til mindre utslipp og mindre biltrafikk. Elsparkesykkelen har kommet for å bli, sier Kjærvik i Ryde.
Men Dullum, som har seks års utdanning fra Norges idrettshøgskole og jobber med menneskelig yteevne i Hærens våpenskole, skulle ønske at folk roet litt ned slik at de heller kunne tatt beina fatt.
- Alt handler om tid. Vi skal fort fra A til B. Det er stress, vi lever i et informasjonssamfunn der hodet er fullt. Da blir du ute av stand til å ta bevisste valg. Erstatt passiv ståing med gåing, da får du luftet hodet.
- Ikke erstatning for beina
Dagbladet spør Ryde og Voi om de er med på å gjøre folks helse dårligere.
Begge selskapene peker på at de har en såkalt «opplåsningsavgift».
Kommunikasjonssjefen i Voi mener det er bilen som bør «tas», ikke elsparkesykkelen.
- Dullum bommer - problemet er økt bruk av bil, sier kommunikasjonssjef Øystein Sundelin.
- Vi vet at 55 prosent av turene våre er til kollektivtrafikken. Hvis alternativet er bilbruk, så ville jo det vært mer til skade.
Sundelin viser til interne undersøkelser der brukerne deres svarer at ni prosent av turene deres er turer de ellers ville ikke blitt tatt, forklarer Sundelin.
- Det ligger mye folkehelse i det. Du besøker kanskje venner, familie, drar på trening. Det ligger mye i psykisk helse og livsglede i det. Det er undervurdert.
- Uten elsparkesyklene ville de kanskje tatt beina fatt?
- Nei, du kan jo velge om du stoler på undersøkelser eller ikke, men de sier til oss at de ville blitt hjemme hvis det ikke var for elsparkesykkelen.
Færre kan mobiliseres
- Hva tror du hadde skjedd om det brøt ut krig i morgen og det var alle mann og kvinner til pumpene? spør Dagbladet Dullum.
- Ja, vi har jo et ferskt eksempel på det nå, det er Ukraina-krigen. Du ser jo at i krise og krig så må Forsvaret være klart. Alle sammen skal inn og bidra på en eller annen måte.
Kanskje bør Norge innføre påbud om hjelm.
- Da slutter sikkert halvparten. Og så må vi redusere farten.
Ryde: - Foreldrene har ansvar
Transportøkonomisk Institutts rapport fra 2025, basert på over 8 000 norske brukere, viser at 22 prosent av elsparkesykkelbrukere kjører bil sjeldnere enn før, opplyser myndighetskontakt i Ryde, Ole August Kjærvik, til Dagbladet.
Nasjonale reisevaneundersøkelser (RVU) bekrefter at andelen som går til fots på korte turer ikke har falt.
- Tvert imot økte den fra 74 prosent til 77 prosent på turer under 1 km fra 2022 til 2024. På 1–2 km-turer kjører fortsatt 35 prosent bil, men bilførerandelen har falt fra 37 prosent til 35 prosent i samme periode, mens sykkelandelen har økt. Retningen mener vi er klar, lette framkomstmidler begynner å bite inn i bilturene, sier Kjærvik.
Ryde mener at sparkesyklene gjør folk mer mobile totalt sett.
- Vi hviler ikke på disse tallene, og vi jobber kontinuerlig med å insentivere til bruk av elsparkesykkel på de strekningene der sparkesykkelen faktisk erstatter bilturer.
- Vi ser også på hvordan vi kan bruke data til å forstå bedre hvilke turer som erstatter bil vs. gange, slik at vi kan tilpasse oss deretter. Vi ønsker å være en del av løsningen for de korte bilturene, ikke en erstatning for beina.
- Er dette et tema dere diskuterer i Ryde?
- Ja, det er det. Vi er opptatt av at elsparkesykkelen skal fylle en reell transportfunksjon, ikke erstatte bevegelse folk ellers ville gjort til fots. Det reflekteres blant annet i prismodellen vår, sier Sundelin og viser til oppstartsgebyret på 10 kroner i tillegg til minuttpris på 2,50 kr.
- Hva tenker dere om påstanden om at dere er med på å gjøre nordmenn svakere og dårligere rusta for krise/krig?
- Nedgang i fysisk kapasitet i befolkningen er et reelt og alvorlig problem. Men vi mener det er en betydelig forenkling å peke på elsparkesykkelen som en sentral årsak.
Han påpeker at i samme periode som elsparkesykkelbruken har vokst, og årene før, har også vært preget av en stor økning i skjermtid blant både barn og voksne.
-Barn får tilgang på iPad og smarttelefon tidligere enn noen gang, og fri lek og ustrukturert bevegelse har blitt erstattet av organisert stillesitting foran skjerm. Foreldre har et viktig ansvar her, både for å begrense barnas skjermtid og for å være gode rollemodeller selv. Introduksjonen av hjemmekontor har fjernet den daglige gange til og fra kollektivt og arbeidsplass for tusener av nordmenn, bevegelse som tidligere var innbakt i hverdagen uten at noen tenkte over det.
- Vi ser også en bekymringsfull trend i kosthold, med økt konsum av ultraprosessert mat og ikke minst energidrikker, som påvirker både helse og energinivå. Det er mange faktorer som spiller inn, og vi mener el-sparkesykkelen bidrar mer positivt enn negativt.
- Bildet er heller ikke så svart-hvitt som Dullum antyder. Ja, elsparkesykkelen krever ikke at du beveger beina, men det betyr ikke at den gjør folk passive, sier Sundelin i Ryde.