Feilfokusert streik
Hotell- og restaurantarbeiderne er blant landets desidert lavest lÞnte, de streiker for reell lÞnnsvekst og tryggere arbeidsvilkÄr. Likevel har debatten i stor grad handla om ubeleiligheten streiken skaper for middelklassen, som medieoppslag om utenlandske turister som er skuffa eller andre som er sÄkalt ramma av streiken. Hvordan greier media Ä overse de elendige lÞnns- og arbeidsforholda i bransjen?
Flere av vĂ„re medlemmer som nĂ„ streiker pĂ„ hoteller, utesteder og kantiner fĂ„r hĂžyere streikebidrag fra Fellesforbundet enn de fĂ„r utbetalt i lĂžnn. Det burde si sitt og vekke mer interesse â eller?
Yrkesgruppa som streiker har snittinntekt pĂ„ 350.000â400.000 kroner i Ă„ret og har attpĂ„til â som eneste organiserte gruppe i Norge â tapt kjĂžpekraft det siste tiĂ„ret. LĂžnnsforskjellene Ăžker, samtidig som mange mĂ„ ha flere jobber for Ă„ klare seg.
Likevel diskuteres ikke faren for et sementert klassesamfunn, men hvem som skal «legge ut» for sykelÞnn mens ansatte venter pÄ NAV. Journalister: Dere behÞver ikke dra til USA for eksotiske intervjuer med working poor people, for Ä si det sÄnn!
Arbeidsgiverne skylder pÄ svak Þkonomi og NAVs saksbehandlingstid. De nekter Ä ta ansvar for egne ansatte i ventetida. Resultatet er at de svakest stilte mÄ bÊre byrden sjÞl. Dermed er en nÞdvendig kamp for levelÞnn blitt redusert til en teknisk og forelda debatt om ansvar og byrÄkrati.
Arbeidsgiverne har forelÞpig vunnet ved at det avgjÞrende spÞrsmÄlet ikke stilles: Hvorfor betales det sÄ dÄrlig i en bransje samfunnet er helt avhengig av?