Herold

DNB-sjefens lønnsoppgang for 2026 blir ikke offentlig kjent før i 2027. For dårlig, sier SV, som krever at regjeringen kommer på banen.

Tidligere i vår ble det klart at DNB-sjef Kjerstin Braathen hadde fått en lønnsøkning på 10,9 prosent i 2025. Det gjorde at konsernsjefens årslønn lå på 18,7 millioner kroner, opp fra 16,9 millioner i 2024.

Hvilken lønnsøkning Braathen får i 2026 er derimot foreløpig ukjent, og DNB forteller Nettavisen at dette er opplysninger banken ikke går ut med før årsrapporten neste år.

Staten er største enkelt-eier i DNB med en eierpost på 34 prosent, og SV etterlyser nå at regjeringen sørger for større åpenhet rundt DNB-sjefens lønn fortløpende.

– Eierskapsmeldingen er jo tydelig på lønnsforventninger til ledere, da burde det også være langt mer åpenhet om nettopp lønnsfastsettelsen. Jeg spør nå næringsministeren om hva hun tenker om at det er vanskelig å få innsyn i lønnsfastsettelsen for ledere i statlig eide selskaper for inneværende år, sier Marthe Hammer til Nettavisen.

Barn som bor på gata og på innsiden av politikken - hør podkast her:

Smartembed for https://open.spotify.com/episode/2EzncHTYpxqcZh4HRBcyaR?si=f4ef1f797c044808

– Ingenting som ligner moderasjon

Hammer er finanspolitisk talsperson for SV, og har altså løftet saken til næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) ved å stille skriftlig spørsmål i Stortinget.

– Det er ingenting som ligner moderasjon når lønnen øker over dobbelt så mye som resten av oss, sier hun om Kjerstin Braathens lønnsoppgang for 2025.

Nettavisen har forelagt DNB kommentarene fra Hammer:

– Det er full åpenhet om lønnsutviklingen til ledelsen i DNB, og denne er redegjort for i detalj fra styret i lederlønnsrapporten som nettopp er lagt frem og ligger åpent for alle på nettsidene våre. Kompensasjonen for inneværende år vil på samme måte rapporteres på i årsrapporten for 2026, da disse tallene først blir klare i første kvartal 2027, sier Even Westerveld, konserndirektør for «People and communication» i DNB.

Fått med deg dramatikken på rødgrønn side? «Løgn og avtalebrudd», tordnet SV-leder Kirsti Bergstø overfor Nettavisen. «Svindel», slo MDG-nestleder Ingrid Liland fast. Samtidig ba Rødt-leder Marie Sneve Martinussen de to om på roe seg ned.

DNB-sjefen ser mørke mørke skyrer

Regjeringen: – Krever redegjørelse

Statssekretær i Næringsdepartementet, Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), forteller Nettavisen at det er «full åpenhet om godtgjørelsen til ledende ansatte i selskaper med statlig eierandel».

– Noterte selskaper må etter allmennaksjeloven årlig utarbeide en detaljert rapport som redegjør for godtgjørelsen til alle ledende ansatte. Staten som eier har også gjort disse bestemmelsene gjeldende for de aller fleste ikke noterte selskaper med statlig eierandel gjennom egne vedtektsbestemmelser, sier Syrstad videre.

Hun sier staten forventer detaljerte begrunnelser dersom ledere som Kjerstin Braathen får en lønnsoppgang som er større enn Ola og Kari Nordmann.

– I styrets årlige lederlønnsrapporter redegjør styret blant annet for lønnsjusteringer og bonusoppnåelse. Staten forventer at det i denne rapporteringen gis begrunnelser dersom ledende ansatte får en høyere lønnsvekst, i kroner eller i prosent, enn det som er tilfellet for øvrige ansatte i selskapet. På denne måten får staten som eier også innsikt i hvorfor styrene mener at lønnsjusteringene er nødvendige.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=89405

Marthe Hammer sier følgende om regjeringens innsats for å kontrollere lederlønningene i selskaper hvor staten er inne på eiersiden:

– Det er attraktivt å være toppleder, også i statlige selskap, og det generelle svaret bare føyer seg inn i en rekke av tomme ord for å unngå å gjøre noe som helst med lederlønngaloppen.

Næringsminister Cecilie Myrseth har seks virkedager på å besvare Marthe Hammers spørsmål.

Populære videoer

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=387997