Herold

Tre av ti som får hjerneslag, får ikke de klassiske smile-løfte-prate-symptomene. Kvinner har større risiko for å få forsinket behandling.

Oppsummering 'Kort oppsummert' – Når en frisk, oppegående person plutselig blir så svimmel at de ikke kan stå på beina, fremstår akutt forvirret eller får synsforstyrrelser, da skal man søke hjelp, sier Maren Ranhoff Hov.

Hun er overlege og seniorforsker ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. I tillegg er hun seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og førsteamanuensis ved Oslo Met.

De siste årene har hun forsket mye på hjerneslag.

– Må reagere på akutt funksjonstap

Hov brenner for å spre kunnskap om de mindre kjente symptomene på hjerneslag, som oftere opptrer hos kvinner.

For bare cirka 70 prosent av dem som rammes, får de klassiske prate-smile-løfte-symptomene, forteller hun.

– Grunnen til at prate-smile-løfte-symptomene fremheves, er at det er områdene i hjernen som styrer disse funksjonene som oftest rammes av slag.

– Men slag kan ramme alle deler av hjernen. Symptomene vil være avhengig av hvilke funksjoner den rammede hjernedelen styrer, forklarer overlegen.

I helgen skrev BA om 36 år gamle Maren Johnsen Horne som døde etter at hun fikk hjerneslag under Bergen City Marathon i fjor.

Da hun ble funnet av en annen deltaker mot slutten av løpet, var hun forvirret og sa at hun ikke kunne se. Dette skal først ha blitt oppfattet som dehydrering. Marens siste løpetur

Akutte innsettende synsforstyrrelser, forvirring, kraftig svimmelhet, koordinasjonsvansker eller bevissthetstap, kan hver for seg være symptomer på hjerneslag, og må derfor tas på alvor, understreker Hov, som uttaler seg på generelt grunnlag.

– Selv om det ikke nødvendigvis er et hjerneslag, så må man reagere når det oppstår akutt tap av funksjon hos noen.

Hjerneslag

Kvinner fanges sjeldnere opp

Siden det er hjernen som rammes ved slag, kan man ikke la det være opp til den syke om man bør søke hjelp, påpeker Hov.

– Det er vanskelig når hjernen er syk både å kommunisere riktig og å ta riktige avgjørelser, derfor må pårørende eller forbipasserende ta beslutningen om å tilkalle hjelp på vegne av pasienten.

Drøyt 10.000 nordmenn får hjerneslag hvert år. De fleste som får hjerneslag er eldre. Median alder i 2024 var 76 år.

Men også en del unge rammes. 232 personer mellom 18 og 44 år fikk hjerneslag i forfjor, ifølge Norsk hjerneslagregister.

Omtrent like mange kvinner som menn rammes, men sykdommen kan altså arte seg på ulikt vis.

– Vi kan ikke si at kvinner oftere får slag i andre deler av hjernen en menn, men forskning viser symptomene kan presentere seg på andre måter hos kvinner, forteller Hov. Et uventet slag

Unge kvinner i fertil alder har også en litt høyere risiko for hjerneslag sammenlignet med unge menn.

– Det kan handle om hvordan hormonelle endringer påvirker risikoen for dannelse av blodpropper. Men det er ikke snakk om noen stor risiko, understreker Hov.

I en studie fra Australia fant forskerne ut at slag hos kvinner sjeldnere fanges opp hos kvinner enn hos menn.

– Det kan forsinke tilgangen på behandling og gjøre at det er en noe større risiko for dette for kvinner med slag enn for menn, sier Hov.

Hun understreker at vi ikke har tall fra Norge, og at det er høy kompetanse på hjerneslag i ambulansetjenesten her.

– Jeg tror en av årsakene til at færre kvinner fanges opp handler om kjønnsforskjeller i hvordan vi kommuniserer og hvordan vi oppfattes når vi blir akutt syke, sier overlegen. Helsesjekken - Fra selvforakt til selvaksept

– Kan ikke unngå all risiko

Den viktigste risikofaktoren for hjerneslag utenom høy alder, er høyt blodtrykk.

Også rusmidler, spesielt sentralstimulerende midler som kokain og amfetamin, høyner risikoen fordi det øker blodtrykket.

Trening, også med høy intensitet, øker derimot ikke risikoen i utgangspunket.

– Fysisk aktivitet er direkte beskyttende mot å få hjerneslag. Men det vil alltid være noen som er mer sårbare for slag, uten at det er mulig å vite om det på forhånd.

Det handler mer om uflaks enn noe annet, påpeker Hov.

– Uflaks er en stor del av medisinen, og man kan ikke unngå all risiko.

Derimot kan man i noen tilfeller får forvarsler om at et større hjerneslag kan komme - i form av et drypp.

– Et drypp gir de samme type symptomene som ved slag, men er forbigående. Selv om det går over raskt, skal man kontakte lege umiddelbart, sier Hov.

Et drypp fører til at man legges inn på sykehus for å utredes for å finne og behandle årsaken.

– Det vil ofte forebygge at man får et større hjerneslag senere, så det er veldig dumt å legge seg på sofaen og se om det går over.

– Jeg vil heller se dere ti ganger for mye enn en gang for sent. Det er vår oppgave å utelukke hjerneslag - ikke din, understreker overlege Maren Ranhoff Hov. Bruk: Tips meg Katherine 2025

Helsesjekken: Skamløs vennejakt Helsesjekken - Å leve på lånt tid Helsesjekken - Valgte livet som ung mor Siste videoer fra BA (embed)