Sykkelkulturen i Oslo er en ukultur
I Oslo fÞlger det ingen veileder med fÞr man setter seg pÄ sykkelen, men et kort motto. Overlev.
Med vĂ„rens ankomst er sykkelsesongen i gang. Antallet sykkelpendlere er stĂžtt stigende â en utvikling Oslo kommune selv har Ăžnsket gjennom den nylig avsluttede sykkelstrategien (2015-2025).
Strategiens ambisjon var tydelig: Ä gjÞre Oslo til «en sykkelby for alle». Problemet er at ambisjonen hovedsakelig har blitt forstÄtt som en teknisk oppgave om Ä bygge ut sykkelveinettet der det lar seg gjÞre.
I samme ombÊring oversees en vesentlig faktor som mange trafikanter kjenner pÄ hver dag, og som gjÞr min daglige sykkeltur gjennom Oslo sentrum til en reise med livet som innsats: Sykkelkulturen i Oslo er rett og slett en ukultur.
Kultursprik
Det trengs imidlertid ikke en danske for Ä kritisere norsk sykkelkultur. Allerede i 1940 pÄpekte Norsk TelegrambyrÄ at det var «stor forskjell pÄ de danske og norske syklistene.» De norske mangler nesten helt trafikkultur, de kjenner nesten ikke kjÞrereglene» (sitert i Magnus Rabbes bok Sykkelens Historie i Norge, 2017).
Sitatet peker pÄ et kulturelt sprik som er nyttig for Ä forstÄ hvorfor det stÄr sÄ ille til i Oslo. Jeg mener at dette spriket handler om forholdet mellom kollektivisme og individualisme.
For alle som har prÞvd Ä sykle i danske storbyer, lar normene for sykkelatferden seg tydelig merke. HÄndbevegelser og sykkelklokker brukes hyppig, og plasseringen i sykkel- og veibanen fungerer som uuttalte signaler.
Delta i OsloDebatten
à inngÄ sÞmlÞst i strÞmmen
Et raskt Google-sÞk frembringer da ogsÄ utallige veiledere til hvordan man integrerer seg i de kÞbenhavnske sykkelnormene. Hensikten er den samme: Ä inngÄ sÞmlÞst i strÞmmen av syklister, som hele tiden foretar gjensidige avpassinger ut fra et felles referansepunkt og kommunikasjonsstil.
Her handler man ikke som enkeltindivid, men som en del av et kollektiv av likesinnede.
- «Det er en fryd Ä vÊre syklist» PÄ kartet dukker de rÞde strekene opp overalt. Derfor har dette sykkelprosjektet ekstra prestisje
Ingen sans for felles flyt
I Oslo fÞlger det ingen veileder med fÞr man setter seg pÄ sykkelen, men et kort motto: overlev. Her finnes verken sans for felles flyt eller delte normer og kommunikasjonsstiler. I stedet opptrer alle syklister som enkeltindivider, som hver isÊr kjemper mot andre trafikanter for Ä komme seg frem.
à havne bak trikken, stoppe pÄ rÞdt lys, eller mÞte pÄ fotgjengere fremstÄr som lite annet enn ubeleilige hindringer for den egenrÄdige syklisten, som stÄr fritt til Ä velge hvordan hindringene skal passeres.
FortauskjÞring, slalÄmkjÞrsel, risikable forbikjÞringer og lovbrudd er en del av repertoaret til den kreative individualisten. Resultatet er den hensynslÞse og uforutsigbare sykkelatferd, som hver dag utspiller seg i Oslos gater.
BÄde struktur og kultur trengs
Byens eksisterende sykkelinfrastruktur er ikke helt uten skyld. Hullete sykkelstier, dÄrlig eller manglende merking og livsfarlige, bilsentrerte kryss begrenser sykkelkulturens mulighet til Ä blomstre.
Men nĂ„r en hevet og godt merket sykkelbane plutselig tar slutt og geleider syklisten rett ut i den trafikkerte bilveien, eller nĂ„r et nytt sykkelfelt plasseres mellom bussholdeplass og fortau, settes syklistens â og ikke minst bilistens og fotgjengerens â trafikkforstĂ„else pĂ„ prĂžve.
Neste strategi mÄ vÊre om kultur
For Ä unngÄ kaos mÄ alle spille pÄ samme lag, og handle ut fra en felles forstÄelse av hvordan trafikkflyten skal fungere.
Ambisjonen om Ä skape en sykkelby for alle er bÄde viktig og nobel. Men skal ambisjonen sette sitt avtrykk i bybildet, kan den ikke oppnÄs alene gjennom utbygging av infrastruktur. Oslos fremtidige sykkelstrategi mÄ sette seg som mÄl Ä skape en kollektivistisk kultur hos de innbyggerne som skal ta den nye infrastrukturen i bruk.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier pÄ Avisa Oslos debattside Oslodebatten
NÄr jeg fÞlger reglene som syklist, gjÞr jeg trafikken mindre smidig
Det er som om de ikke er i trafikken. Regler og hĂžflighet gjelder ikke dem
Sykkelfeltet er en gammel idé. Den er fortsatt dÄrlig
Sykkelfeltene er farlige. Satsingen mÄ stanses umiddelbart