- Veldig bekymret
UV-indeksen er et godt verktøy, men Kreftforeningen er bekymret for trenden blant en del solhungrige.
I det siste har det vært gode solforhold flere steder i Sør-Norge, dermed strømmer folk ut.
På Sørenga har Marte Brun (34) og Ole Christian Haagenrud (37) tatt med seg sine tre barn på stranda torsdag denne uka.
Barna bader og leker i sanda, mens foreldrene prøver å holde følge.
Emma Bruun Haagenrud (6) forteller stolt at hun har badet og til og med svømt.
- Det er ikke første gangen i år, sier hun og smiler. Familien bor på Sørenga og tilbringer mye tid på stranda i sommerhalvåret.
- Bruker dere solkrem?
- Ja, vi er opptatt av det, sier Bruun.
Haagenrud innrømmer at det ikke alltid er like lett å få smurt de tre barna.
- Men det må jo bare gjøres. Det er som å pusse tenna, sier han.
- Vi smører på, legger Bruun til.
- Det aller viktigste
Generealsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stestadvold Ross, sier til Dagbladet at det er viktig å nyte sola og være utendørs.
De er også glade for at den mye tidligere omtalte UV-indeksen finnes, men at man må bruke den slik den er tiltenkt.
Dagbladet har gjennom flere runder fortalt om hvordan mange bruker indeksen for å få sol på kroppen når den er sterkest.
- Vi er veldig bekymret for trenden der folk bruker denne indeksen for å makse effekten av strålene, sier generalsekretæren.
Hun klar på at den er laget for at folk skal vite når man må beskytte seg og ta pauser fra sola, ikke for å gå ut når den er som sterkest.
Hun peker på at 9 av 10 tilfeller av hudkreft oppstår på grunn av overdreven soling eller solarium.
- Det aller viktigste er at man vet hvordan man skal beskytte seg.
Til de som bruker indeksen mot sin hensikt, har hun en klar beskjed.
- Huden glemmer ikke. Den sparer på episoder med intens sol.
Hun betegner det som et vannglass.
- Etter hvert renner det over, og da blir det kreft, sier hun og peker på at Norge er i verdenstoppen når det gjelder tilfeller og død av hudkreft.
- Viktig å beskytte seg
Lenger bort på Sørenga nyter Liv Reinsviki-Drange (26) og Anneli Ravlo (28) vårsola med is i hånda – og kunne knapt vært mer fornøyde.
- Det kunne ikke vært bedre, sier Reinsviki-Drange.
Isen hun holder smelter raskt, og noen dråper drypper ned på buksa.
- Er det årets første is?
- Nei, det er faktisk den andre. Jeg spiste is for noen uker siden også, men da smeltet den ikke, sier hun.
Begge er sykepleiere og tydelige på én ting: for dem er solkrem en selvfølge.
- Vi jobber med mange kreftpasienter, så vi vet hvor viktig det er å beskytte seg, sier Reinsviki-Drange.
De forteller at de ofte møter pasienter med hudkreft, særlig på nese og ører, der deler av huden må fjernes.
- Jeg bruker minst solfaktor 30, og et godt tips er solhatt, sier Ravlo.
- Minst 30, skyter Reinsviki-Drange inn.
- Men som regel bruker vi 50, sier de samstemt.
Likevel har de droppet solkrem denne kvelden.
- Vi sjekket UV-indeksen før vi dro ut, sier Reinsviki-Drange.
- Sjekker dere den ofte?
- Ja, alltid, svarer Ravlo.
De forklarer at de bruker UV-indeksen både for å vurdere hvor mye de kan sole seg, og for å avgjøre når de bør beskytte seg.
Ifølge Kreftforeningen bør man beskytte seg når UV ligger på 3 eller høyere.
Kampanjer
UV-indeksen er utviklet av Direktoratet for strålevern (DSA) og atomsikkerhet og Meteorologisk institutt.
Dagbladet har spurt DSA om hva som gjøres for å forhindre at UV-indeksen brukes mot sin hensikt.
DSA mener at UV-indeksen i hovedsak brukes riktig av befolkningen og fungerer som et nyttig verktøy for å beskytte seg mot UV-stråling, opplyser seniorrådgiver Dan Henrik Sekse Stender i DSA i en e-post til Dagbladet.
Han forteller at de alltid følger UV-varselet med informasjon om nødvendig beskyttelse og informerer jevnlig om risikoen ved for mye sol, solbrenthet og hudkreft.
- Det er også gjennomført egne kampanjer rettet mot ungdom for å bedre solvaner.
Solvaneundersøkelsen:
- Annethvert år gjør Respons Analyse en spørreundersøkelse om norske solvaner for Kreftforeningen og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
- Siste undersøkelse ble gjort i 2024.
- Solvaneundersøkelsen fra 2024 viser at 50 prosent av de spurte benyttet UV-indeks for å «vite om solbeskyttelse var nødvendig», mens 61 prosent svarte at de benyttet den for å «være mindre i sola når UV-indeks var høy» (Flervalg var mulig i spørreundersøkelsen).10 prosent svarte at de brukte UV-indeks for å «være ute når UV-indeks var høy», I aldersgruppen under 35 år var denne prosenten på 20 prosent.
- Kan man vurdere å gjøre evt endringer i varselet, slik at det ikke kan brukes på denne måten?
- Presentasjonen og informasjonen som brukes sammen med UV-indeks-varselet blir sett på hele tida og det er alltid et ønske om å få det til å treffe best mulig, ifølge Stender.
Han fortsetter:
- Oppfattelsen vår fra befolkningen generelt er at det forstås riktig og brukes korrekt. Men det kan være utfordringer blant enkelte befolkningsgrupper som man kanskje kan treffe bedre.
Han legger til at de også ser behovet for å gjennomføre flere målrettede kampanjer, spesielt mot ungdom for å få mer korrekt bruk av UV-indeks og bedre solvaner i aldersgruppen.
Samtidig mener DSA at indeksen funker som som tilsiktet.
- Ut fra tallene i solvaneundersøkelsen, som ble gjennomført i 2024, synes vi absolutt at UV-indeksen fungerer som tilsiktet og at det er et nyttig verktøy for store deler av befolkningen.