Herold

Videoen fra innsiden av fengselsmurene viser et alvorlig problem. Nå vil Farukh Qureshi (Ap) gjøre mobilsmuglingen straffbar.

- Vi kan ikke akseptere å ha sånne tilstander i norske fengsler. Punktum. Jeg blir helt satt ut av å se det, sier stortingsrepresentant Farukh Qureshi (Ap).

Han jobbet ti år som fengselsbetjent i Oslo fengsel før han gikk til politiet. Nå er han medlem av justiskomiteen på Stortinget.

Videoen over viser hvordan flere innsatte er samlet på ei fengselscelle i Oslo fengsel og at det hele filmes. Vedkommende som har lagt ut filmene på sosiale medier, byttet fengsel kort tid etter. Det fikk derfor ingen konsekvenser.

Det vil Qureshi gjøre noe med.

Dagbladet møter ham i Oslo fengsel sammen med fengselsbetjent og vaktleder Karoline - som også er styremedlem i Oslo Fengselfunksjonærers Forening (OFF). Hun ønsker ikke etternavnet sitt på trykk.

- Ingenting å tape

Fengselsbetjenten viser Dagbladet flere telefoner som er beslaglagt. Noen av dem er så små at de har blitt gjemt i en kaviartube og på innsiden av en kortstokk.

Det er også eksempler på at telefoner er gjemt i innmaten i brød, i syltetøykrukka eller inne i smøret i kjøleskapet. Det gjøres forsøk på å kaste dem over murene.

I 2024 ble det funnet 272 mobiltelefoner i norske fengsler, ifølge årsrapporten til kriminalomsorgen. Det er en økning fra 181 i 2023.

«Det er likevel grunn til å anta at problemet med ulovlig bruk av mobiltelefoner er større enn det som avdekkes. Kriminalomsorgen har indikasjoner på at det brukes mobiltelefoner til både å planlegge og opprettholde kriminell virksomhet fra innsiden av fengslene», står det.

- Det er alltid feil folk vi finner med en telefon. Det er ikke de som vil ringe barna sine for å si god natt. Det er de som driver business på utsiden - gjengmedlemmer og gjengtopper. De sitter på avdelingene her og er helt avhengige av å få opprettholdt kontakten med nettverket sitt, sier Karoline.

Hun peker blant annet på Foxtrot-medlemmer som soner i Norge.

- De har stor nytte av en sånn telefon. Det vil vi unngå. Det er kanskje et av de største problemene, at vi ikke klarer å unngå at feil folk får kloa i en telefon, sier Karoline.

Hun legger til:

- De har på en måte ingenting å tape, men alt å vinne.

- Fullstendig uhørt

Derfor tar Farukh Qureshi nå til orde for å gjøre mobilsmuglingen straffbar.

- Mobiltelefonene brukes for å påvirke vitner og fortsette kriminaliteten. I verste fall så kan mobiltelefonene brukes til å rekruttere barn og ungdom inn i kriminalitet. Det sier jo en hel del om farepotensialet. Fram til nå så har det vært ganske lav risiko med tanke på at det ikke er straffbart, sier han.

Hvis du som innsatt blir tatt med en ulovlig mobiltelefon blir du utelukket fra fellesskapet og du kan eventuelt bli flyttet til en annen avdeling.

- Etter at du går av den utelukkelsen etter et par dager, så er det ikke noe mer. Det er på en måte null risiko. Og så er det null risiko for dem som smugler det inn. Det er kanskje der det bør gjøres noen grep, sier Karoline.

Det er i sterk kontrast til om du smugler inn narkotika, som er omfattet av narkotikalovgivningen. Det finnes ikke en slik lov som omfatter mobiltelefonene.

Politiet skriver i sin trusselvurdering for 2026 om kriminelle nettverk:

«Mange av nettverkene utviser betydelig motstandsdyktighet ved at de klarer å fortsette narkotikavirksomheten til tross for at sentrale aktører blir fengslet. Dette gjøres enten ved at andre aktører tar over, eller at aktørene fortsetter sin kriminelle virksomhet for eksempel ved hjelp av mobiltelefon i fengselet».

- Det er jo fullstendig uhørt. Vi er i en situasjon hvor innsatte kan gjøre dette med så å si ingen risiko. Med den situasjonen vi er i nå, kan vi ikke være naive og er derfor nødt til å ha et forbud som er bredt nok.

«Big business»

Begge forteller om hvordan mobiltelefonen gir status i fengselet.

- Det er mye makt og verdi - i tillegg til at de har tilgang på hele verden og forbigår kriminalomsorgens kommunikasjonskontroll, sier Qureshi.

Karoline forklarer at telefonene ofte går på rundgang i fengslene, og at de har sett at noen få tjener gode penger på å låne ut telefon til andre innsatte. Det kan koste flere tusen å låne en smarttelefon.

- Det er faktisk big business, sier hun - og forteller at hun har hørt om tilfeller der noen har vært villig til å betale opp mot 100 000 kroner for en telefon.

Det gjør det også vanskelig å oppdage dem.

Før kunne ansatte finne et sim-kort som et første tegn på at det var en ulovlig telefon i omløp. Nå byttes telefonen mellom personer med e-sim. Det legger igjen færre spor.

- Du trenger ikke så fryktelig mange telefoner, én telefon er nok til å mette en hel avdeling, sier hun.

Kan fjernslettes

En av telefonene Karoline viser frem, ble tatt fra en innsatt mens han var i en Facetime-samtale på cella si. Ofte blir telefonene oppdaget under visitering på fengselscellene.

Dagbladet får besøke flere fengselsceller. Flere innsatte viser velvillig fram rommene sine. I flere av dem bugner det av gjenstander.

- Selv om det bare er ti kvadrat, så er de jo ofte stappfulle. Og så skal du på en måte være god på å søke etter denne, sier Qureshi - og peker på den lille telefonen.

Han roser de ansattes innsats i jakten på telefonene.

Karoline peker på enda en utfordring. Hun forteller om en episode der de fikk tak i en smarttelefon, og så varslene fra blant annet Snapchat dukke opp på skjermen.

- Så gikk det 20 minutter, og så var telefonen helt død. I løpet av de 20 minuttene har han fått ropt ut av vinduet eller fått noen andre til å ringe ut og advare om at den var tatt. Så slettet han hele kontoen.

- Vil virke avskrekkende

Begge tror at å gjøre det straffbart, kan gjøre at færre tørr å ta risikoen med å smugle dem inn.

- Jeg tror at signaleffekten her er veldig, veldig viktig og samtidig vil bidra til at færre mobiltelefoner blir tatt inn i norske fengsler. Så er det jo ikke et enkeltstående tiltak i seg selv som løser dette, men jeg tror dette er et viktig tiltak, sier Qureshi.

- Hva slags konsekvenser er det man ser for seg?

- Det må departementet komme tilbake med. Sett fra mitt ståsted er ikke alvorlighetsgraden i dette til å misforstå, og jeg tenker et straffebud må gjenspeile det.

Han understreker:

- Det må oppleves som at risikoen er høyere hvis man involverer seg i dette. Forhåpentligvis vil det virke avskrekkende, sier han.