Herold

Mens sikkerhetspolitiske spenninger forsterker behovet for at folk flytter nordover, er de som allerede har gjort det lei av å kjempe mot kutt og dårligere tilbud.

NRK forklarer

Hva er innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms?

For å gjøre innsatssonen mer attraktiv, foreslår regjeringen følgende fordeler i statsbudsjettet for 2026:

For å gjøre innsatssonen mer attraktiv, foreslår regjeringen følgende fordeler i statsbudsjettet for 2026:

Aktive i lokalsamfunnet

Trang økonomi

Hilde Anita Nyvoll

NRK forklarer

Hvordan har folketallet i Nord-Norge endret seg over de siste 30 årene?

Ønsker en kraftsatsing

Les også

NTNU-rapport: Fjern nedskriving av studielån og gratis barnehage

Livline

– Vi har jo høner, oter over elva og fisk! Vi har masse her, forteller Hedly (3 år) som bor med mamma og pappa i Nordreisa kommune.

I tillegg bor det omtrent 4800 mennesker i kommunen. Den ligger i innsatssonen som består av kommuner i Nord-Troms og Finnmark.

Her får folk og kommuner ekstra økonomisk støtte for at flere skal ha lyst til å bosette seg.

Konjunkturbarometer for Nord-Norge som måler for økonomi og samfunnsutvikling i regionen fra 1995 til 2025, peker på at flere tiltak må til.

Den viser at sterke lokalsamfunn blir stadig viktigere, og at geopolitiske spenninger gjør regionen viktig for forsvarsinvesteringer og forsvarets behov for mennesker for å lykkes.

Lokalsamfunn med boliger, skoler og arbeidsplasser kan være avgjørende for familiene som kommer.

Innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms tilbyr statlige økonomiske støtteordninger for å gjøre området mer attraktivt å bo og arbeide i, særlig for unge voksne og barnefamilier.

Alle som bor og jobber her i minst 12 måneder kan benytte seg av disse fordelene.

---

For næringslivet er fritak for arbeidsgiveravgift det største nasjonale virkemiddelet i innsatssonen. Ellers i landet varierer denne avgiften fra 5,1 til 14,1 prosent på lønn.

I tillegg har enkelte kommuner egne virkemidler for å tiltrekke seg tilflyttere.

Man kan bruke en kalkulator for å beregne hvilke fordeler man selv får ved å bo i innsatssonen.

Kommunene som inngår i sonen er: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø, Vardø i Finnmark, samt Karlsøy, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Lyngen i Nord-Troms.

Bård Bendik Grøtta Fanghol og kona Rakel Lund Fanghol flyttet hit etter studietiden i Bergen.

– Fordelene ga en push. Det var attraktivt i oppstartsfasen etter studiet.

– Til sammen sparer vi cirka 150.000 i året, sier Grøtta Fanghol.

De er stort sett veldig fornøyde med livet på Storslett i Nordreisa.

– På små plasser som i Nordreisa så betyr man mye. Man får raskt mye tillit både på jobb og fritiden, og veien fra å være tilflytter til å kunne påvirke hvordan samfunnet og hverdagen formes er en viktig og spennende del av å bo her, sier Grøtta Fanghol.

Selv om de setter pris på nye muligheter og fordeler som 60.000 kroner i nedskriving av hvert studielån i året, gratis barnehage og økt barnetrygd, er det fortsatt behov for flere tiltak.

– Det er ironisk at man får økt barnetrygd og gratis barnehage, samtidig som man kjemper en konstant kamp mot nedleggelse av fødetilbud og reduksjon i videregående opplæring.

Om det er kollektivtilbud, flytilbud, helsetilbud, eller hva det nå skulle være – Grøtta Fanghol er lei.

– Vi kan ikke utvikle samfunnet vårt og bygge noe nytt, fordi vi bruker all tiden vår på å kjempe mot nedleggelse. Det er en kamp for å beholde det vi har, istedenfor å jobbe for å utvikle det, sier Bård Bendik.

Hedly (3) har halve familien sin i Nordreisa, mens de andre slektningene bor andre steder i landet.

– At unge familier etablerer seg i Nordreisa, er et skikkelig pluss. Jeg kjenner både Bård Bendik og Rakel, det er fine folk. Rakel har røtter her i Nordreisa, det er kjempegodt jobbet av henne at hun klarte å ta med seg Bård Bendik og etablere seg her.

Ordfører i Nordreisa

Men ordføreren beskriver befolkningsutviklingen som ganske dyster for Nord-Troms.

Fram mot 2050 viser SSB sin befolkningsframskriving at antallet innbyggere i Troms fylke skal øke med 3,5 prosent, mens for Nord-Troms blir det en reduksjon på -6,1 prosent.

I oktober 2025 ble Konjunkturbarometeret for Nord-Norge publisert. Det gir innsikt i den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen i området de siste 30 årene.

– Vi er nødt til å utvikle tiltakssonen. Det sier Høyres stortingsrepresentant fra Troms, Erlend Svardal Bøe.

– Det vi har sett fra evalueringene så langt, er at mange av tiltakene har bidratt til å opprettholde befolkningen, men ikke å øke den.

Med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå, mener han det er viktigere enn noensinne at politikerne lykkes med det.

Ifølge Konjunkturbarometeret har Nord-Norge gått fra å være perifer til å bli en strategisk viktig region.

Drevet av både globale markedsdynamikker og en ny geopolitisk rolle, har landsdelen blitt en strategisk leverandør av mat, energi og mineraler til Europa.

– Nordområdepolitikk er òg sikkerhetspolitikk. Det er en verdi i seg selv at det bor folk i landsdelen vår, fordi vi skal ivareta norske interesser, sier Svardal Bøe.

Erlend Svardal Bøe (H) mener det må satses mer helhetlig på nordområdene.

– Lenge har det vært fokus på de personrettede tiltakene i tiltakssonen; lavere skatt og andre tiltak som er veldig bra.

Men han vil ha mer.

– Vi må se mer på samfunnsrettede tiltak.

Å bidra til å styrke disse tilbudene, ser han på som en investering i nord.

*– Vi må ha en skikkelig kraftsatsing på nord. Nå driver vi en lappeteppepolitikk der vi har litt penger der og litt penger der, og litt tiltak der og litt tiltak her. *

Emil Raaen fra Arbeiderpartiet er statssekretær i kommunal – og distriktsdepartementet, og er ikke enig i dette.

– Vi har nettopp lansert en nordområdestrategi. Det er regjeringens og hele landets strategi for Norge i nord.

Planen inkluderer blant annet Forsvarsløftet, med over 50 milliarder kroner i investeringer og over 1700 nye jobber i Nord-Norge de neste 10 årene.

Tiltak rettet mot enkeltpersoner vil utgjøre totalt 2 milliarder kroner i 2025.

Statssekretær i kommunal – og distriktsdepartementet, Emil Raaen sier det ikke blir endringer i støtten til Nordreisa.

Nå håper Bård Bendik Grøtta Fanghol flere tiltak vil komme på plass.

Han sier også at flytilbudet stadig blir dårligere, og at busstilbudet er på et minimum.

– Flyplassen er den livlinen som man tenker er en mulighet til å komme seg raskt hjem, eller raskt ut i verden for å oppleve andre ting. Å ha et sånt tilbud som blir stadig redusert, gir oss en pessimisme.

Bård Bendik Grøtta Fagerhol er fornøyd med at han kan komme seg rundt på sykkel da han bor sentralt på Storslett.

– Det er noe jeg tror burde styrkes. Det hører jeg også når jeg snakker med mine venner og mine ansatte som ikke er herfra.

På kontoret hvor Bård Bendik er daglig leder, er også alle de andre ansatte tilflyttere som håper å bli værende.

Denne gjengen består av tilflyttere fra Oslo, Bergen, Stjørdal og Nord-Odal.

• Finnmarksfradraget (skatt) økes fra 30 000 kroner til 45 000 kroner.
• Lavere skatt på alminnelig inntekt (18,5 prosent, mot 22 prosent i resten av landet).

• Flat sats for gjeldsslette av utdanningslån på 60 000 kroner ved oppnåelse av studiepoeng fra høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

• Ekstra avskriving av utdanningslån på 20 000 kroner for kvalifiserte grunnskolelærere.

• Ekstra barnetrygd på 6 000 kroner per barn per år.
• Gratis barnehage.

• Fritak for el-avgift på forbruk for både husholdninger og virksomheter.

• Hilde Anita NyvollOrdfører i Nordreisa

• Fra 1995 sank antallet bosatte i Nord-Norge i nesten 20 år, men trenden snudde i 2013, som følge av innvandring og flyktninger som kom.

• Rundt 15 prosent av alle som bodde her i 1995, har flyttet til andre steder i landet i løpet av disse 30 årene.
• 28 prosent av befolkningen fra 1995 har dødd.