Herold

MDG tror Norge er i en unik posisjon til å redde klimaet på jorden. Partiet har glemt å ta med Kina, India og USA i regnestykket.

«Bruk pengene på forebygging!»

Kina er klimaverstingen – Norge betyr ingen ting

Kina begrenser sine klimamål …

… og elsker kull!

Metangass fra kull-utvinning enda verre

Hva bør Norge gjøre?

Norge har allerede gjort svært mye

To store trusler – fra Kina og Russland

MDG er uansvarlige – og farlige

Miljøpartiet De Grønne har gått på en smell i Stortingets budsjettforhandlinger. De hadde ambisjoner om å «gjøre Arbeiderpartiet grønnere» og få til en revolusjonær endring av norsk olje- og gasspolitikk i samarbeid med blant andre Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det gikk ikke.

Det er kanskje ikke så rart at MDG hadde slike vrangforestillinger foran budsjettforhandlingene.

*Begge «styringspartiene» Høyre og Arbeiderpartiet gikk i valgkampen langt i å antyde at Norge alene kunne redde klodens klima. *

Under en av de siste partilederdebattene var både Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) svært krasse mot Frps Sylvi Listhaug da hun sa at de to partienes foreslåtte klimatiltak var ren sløsing.

Anders Magnus

Listhaug mente Norge heller burde bruke pengene på tiltak til forebygging mot flom og uvær. Da svarte Støre og Solberg at Norge var nødt til å bruke store midler på klimatiltak som havvind og elektrifisering av sokkelen dersom vi skulle kunne berge kloden fra klimakrisen.

Under budsjettforhandlingene har Arbeiderpartiet vendt tilbake til sin vanligvis mer realistiske tilnærming til olje- og gassnæringen. At Norge ikke kan avvikle den ene næringen som sørger for mest inntekter til statskassen. Inntekter både MDG og SV er svært ivrige på å bruke opp så raskt som mulig.

Les også: Miljøpartiet De Grønne mener alvor

La oss se litt nøkternt på situasjonen:

I EUs rapport om klimautslippene i verden for 2025 finner vi disse tallene:

Totalt ble det i 2024 sluppet ut 53 Gigatonn CO₂-ekvivalenter med klimagasser over hele kloden.

Nesten 30 prosent av disse klimagassene ble sluppet ut i Kina. USA sto for 11 prosent, India 8 prosent og EU 6 prosent. De tre siste sto for til sammen 25 prosent, altså betydelig lavere enn Kina.

Norge hadde i 2024 et utslipp på 58 Megatonn klimagasser. Det er 0,1 prosent av hele verdens utslipp. Jeg kommer tilbake til dette utrolig lave tallet lenger nede i kommentaren.

Tendensen i USA og EU har lenge vært at utslippene har minket, tendensen i Kina og India har vært kraftig økning. Spesielt har Kina økt utslippene enormt de siste 25 årene. Fra rundt 5 gigatonn i år 2000 til 16 Gigatonn i 2024.

Verdens fabrikk Kina har heller ingen planer om å sette på bremsen med det første.

Da Kinas diktator Xi Jinping annonserte landets nye og begrensede klimamål under FNs generalforsamling i september, var det til stor skuffelse for miljøbevegelsen og for resten av verden.

De fleste land i verden, inkludert Kina, har forpliktet seg til å holde global oppvarming til under 2 gradersmålet. Organisasjonen Climate Action Tracker skriver at hvis alle land i verden nøyer seg med de ambisjonene Kina i dag har i klimapolitikken, vil det gi utslipp som kan føre til en temperaturstigning på 4 grader. Et mulig katastrofalt utfall, ifølge organisasjonen.

Så spør mange seg: Jammen, Kina er jo det landet i verden som raskest bygger ut fornybar energi i form av sol og vind.

Det er riktig, men samtidig bygges det også nye kullkraftverk.

Kina har én stor svakhet: Landet mangler nok olje og gass til å fôre sin eksportindustri – og sine militære styrker.

Olje og gass må importeres fra utlandet, mye via sjøveien. Der frykter Kina at USA kan klare å blokkere olje- og gasstankere inn mot Kinas kyster dersom det skulle bryte ut en varm krig mellom de to supermaktene.

Kina ønsker å bygge ut så mye sol, vind og vannkraft at strøm fra fornybar kan drive bilparken med elbiler og mesteparten av industrien i landet. Slik at lagrene av olje og gass kan reserveres militære styrker i tilfelle krig.

Les også: Kina tar rotta på Trump

Men kineserne har også oppdaget at fornybar energi kan være svært ustabilt. Sol og vind er avhengig av naturens luner, men det er vannkraft også. Kinesiske myndigheter fikk nesten panikk da de seineste årenes tørke førte til mangel på strøm fra vannkraft, med strømutkobling i større byer som resultat.

Derfor satser man i enda større grad enn før på kullkraft, som er stabil og forutsigbar. Kinas kullreserver er enorme og nærmest uuttømmelige.

I fjor gravet kineserne ut 4,7 milliarder tonn kull – mer enn noen gang tidligere.

I denne utgravings-prosessen slippes det ut store mengder metangass. Det er en klimagass mye farligere enn CO₂.

Kina er i dag ansvarlige for ti prosent av alle menneskeskapte utslipp av metan. Oppå det kommer så de enorme utslippene av CO₂ når kullet brennes i kraftverkene.

Les også: Bergstø og Liland er farligere enn CO₂

Hvordan skal vi i vesle Norge forholde oss til slike fakta om klimautslipp verden over?

For det første: Vi må regne med at klimagassutslippene kommer til å øke i årene framover. Selv om USA og Europa reduserer utslipp, øker de kraftig i Kina, India og en del andre land som utvikler sin industri og transport.

For det andre: Klima-trusselen er reell. Vi må ta høyde for at det blir mer ekstremvær med styrtregn, flommer og jordskred i årene framover.

For det tredje: Hva Norge gjør for å redusere utslipp har helt minimal virkning for de samlede klimagassutslippene i verden. Norge står for 0,1 prosent av alle lands utslipp, og klodens klima ville knapt merke det dersom alle norske utslipp forsvant.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=68177

Mange vil likevel innvende at det er moralsk riktig at også vi skal bidra til å løse klimaproblemene. Men det gjør vi! Norge er best i Europa når det gjelder energiforbruk fra fornybare ressurser, med over 75 prosent. Sverige er det eneste EU-landet som ligger over 60 prosent, mens gjennomsnittet i EU er så lavt som 25 prosent.

Nore er også best på innføring av elbiler. Ikke bare i Europa, men i verden. I Norge er 32 prosent av alle biler på veiene elektriske (tall fra desember 2024), mens andelen i Kina ikke er høyere enn 11 prosent.

Noen innvender også at selv om vi er få, slipper vi ut mer klimagass per innbyggere enn f eks Kina. Det er ikke riktig. I 2024 var utslippene pr. innbygger i Norge 9,5 tonn CO₂-ekvivalenter, mens tallet for Kina var 10,8 tonn pr. innbygger. I USA var det tilsvarende tallet 18 tonn pr. innbygger.

MDG-nestleder Ingrid Liland sa i Dagsnytt 18 at det foreliggende «budsjettforslaget er uansvarlig» i dagens klimasituasjon. Hun snur forholdet på hodet. Det som i dag er uansvarlig er å bruke store ressurser på ytterligere klimatiltak i Norge og å starte avviklingen av olje- og gassnæringen.

Dagens geopolitiske situasjon stiller oss overfor to store trusler:

På grunn av Kinas fortsatt store klimagassutslipp vil skadeomfang fra ekstremvær øke, og vi må sette inn kostbare tiltak for å verne oss mot dette.

På grunn av Russlands krigføring må vi styrke vår egen forsvarsevne betydelig for verne oss mot russisk aggresjon.

Vi må altså bruke ressursene våre på forsvar og forberedelser. Vi må kraftig øke bevilgningene til flomvern og sikring mot jord- og steinskred, ikke kaste pengene bort på svært kostbare og ulønnsomme havvind prosjekter som vil bety lite i det store klimaregnskapet.

Å starte avviklingen av norsk olje- og gassproduksjon er et fullstendig feil signal til både Europa og Russland i dagens situasjon med krig i Europa og en krigstrussel overfor Nato-landene på vårt kontinent.

I denne situasjonen trenger Europa all den norske oljen og gassen de kan få hånd om. Ellers vil vårt eget kontinent kunne bli sterkt svekket sikkerhetsmessig.

MDG er et lite parti, med under fem prosent oppslutning ved valget i høst. Samlet sett gikk de såkalte «miljøpartiene» tilbake ved årets valg. MDG har derfor ikke noe mandat fra folket om å snu opp ned på Norges olje- og gasspolitikk. Tvert om.

I dagens spente geopolitiske situasjon, hvor både Russland og Kina utfordrer oss, er det MDGs politiske krav som er uansvarlige – og farlige!

Les også: Småpartiene fortjener enda mindre oppmerksomhet