Herold

Endelig er det vår etter en lang og kald vinter. Vi som har fått vinter og kulde opp i halsen kjenner ofte et skikkelig byks i humøret når våren kommer.

Med lerkas trillende toner, storspovas melankolske rop over landskapet og ikke minst vipas akrobatiske dans over jordene – kan det bli bedre?

Dette gleder mange naturentusiaster. Men vil dette en dag bare bli et minne? Vil kommende generasjoner også kunne glede seg over vipa? Hvordan vil våren være i fremtiden? Hvordan setter vi verdi på natur Hva koster det at vipa forsvinner? Eller storspoven? Eller hubroen? Det er ikke lett å svare på. I alle fall ikke på en måte som kan kvantifiseres eller knyttes til mål som næringsliv, forvaltning og befolkning lett kan forstå.

Plass til flere siddiser

Det er derimot enkelt å se verdien av et nytt boligfelt. Det gir plass til flere siddiser – gjerne med utsikt over det som er igjen av jærlandskapet. De siste årene har bestanden av vipe gått dramatisk tilbake. På landsbasis er den redusert med rundt 80 prosent. Fire av ti trekkfuglarter i Norge er nå truet.

En viktig årsak er at artenes leve- og hekkeområder bygges ned eller endres i høyt tempo. Vi har kunnskapen. Vi har mange gode intensjoner på papiret. Men når beslutninger tas, må naturen ofte vike for behovet for nye veier, boliger eller næringsområder.

For Venstre handler dette om å ta vare på naturen samtidig som vi utvikler samfunnet Vipa taper mot boligblokker Kanskje ligger noe av forklaringen i hvordan natur veies opp mot andre hensyn i konkrete beslutninger. Biologisk mangfold og naturvern høres veldig bra ut, men litt for ofte blir det stående som vakre og velmente formuleringer.

Det er nemlig langt vanskeligere å omsette det i konkrete handlinger, nettopp fordi naturens verdi er vanskelig å definere. Men vi kan ikke la uerstattelig natur forsvinne fordi den ikke passer inn i et Excel-ark. Dette handler ikke om å være mot utvikling. Rogaland trenger både boliger, arbeidsplasser og næringsutvikling.

Men utvikling trenger ikke skje på naturens bekostning – den kan også skje i samspill med den.

Gode intensjoner – men ikke nok

Samtidig skal vi ikke male fanden på veggen. Det har skjedd mye positivt. I landbruket har tilskuddsordningen med vipestriper vært en suksess. Stavanger kommune har også innført prinsippet om arealnøytralitet. Arealnøytralitet betyr i praksis at natur som bygges ned skal kompenseres gjennom restaurering eller vern av natur andre steder. Men dette prinsippet har også sine svakheter. Hvis du bygger ned en 10.000 år gammel myr eller et leveområde for småsalamander, hjelper det lite at du tilbakestiller en grusvei til skog et annet sted.

Problemet ligger i praktiseringen

Dette viser at utfordringen ikke bare handler om kunnskap og gode intensjoner. I praksis er det dessverre ofte andre hensyn som politikere velger å vektlegge høyere når beslutningene tas. De fleste er enige om at biologisk mangfold er viktig. Problemet ligger heller i hvordan vi styrer arealpolitikken – og hvilken verdi natur faktisk tillegges i beslutningene. Naturmangfoldloven krever kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsipp og vurdering av samlet belastning.

Likevel ser vi ofte at naturhensyn kommer for sent inn i planprosesser – når arealer allerede er foreslått utbygd. Vi i Venstre mener derfor at naturmangfoldloven må brukes tidligere og mer systematisk i kommunenes planarbeid. De viktigste beslutningene tas når kommunene bestemmer hvilke områder som i det hele tatt kan bygges ned.

Natur må telle

Vi må også tenke nytt om hva vi regner som verdi. Naturens verdi må inn i målstyringen – ikke bare i festtaler. Vi har allerede et arealregnskap. Nå bør dette videreutvikles til et naturregnskap. Et naturregnskap betyr at natur, på samme måte som økonomi, måles og følges opp over tid – en natur-KPI. En natur-KPI gir naturen en målbar verdi i politikken.

Det gjør naturmangfold til beslutningsdata, slik at vi kan styre etter faktiske tap og gevinster av natur. Da vil utbygging i større grad kunne styres mot grå områder og fortetting fremfor nedbygging av verdifulle naturområder.

Et annet virkemiddel som diskuteres internasjonalt er oppkjøp og vern av truede naturområder. I USA, tro det eller ei, har organisasjoner som The Nature Conservancy arbeidet med å sikre natur gjennom oppkjøp.

Det regjeringsoppnevnte Naturrisikoutvalget peker også på behovet for nye virkemidler for å synliggjøre naturens verdi i beslutninger. Utvalget har blant annet foreslått økonomiske virkemidler som naturavgift, for å få fram kostnaden ved å bygge ned natur. Noen vil kanskje mene at disse forslagene er både litt vel ambisiøse og krevende å gjennomføre. Men har vi egentlig noe valg? Har det ikke gått langt nok allerede?

Video-reel