Reiselivet kan ikke bære enda en sosial regning
I den pågående streiken i hotell-, restaurant- og kantinebransjen står krav om forskuttering av sykepenger sentralt. Fagforeningene vil at arbeidsgiverne skal betale sykepengene også etter arbeidsgiverperioden og vente på refusjon fra NAV. At problemet er reelt, betyr imidlertid ikke at løsningen bør skyve regningen på små bedrifter.
Reiselivet består av mange små bedrifter med begrenset egenkapital og svak likviditet. Spørsmålet er om de har råd til å legge ut pengene først. Norske overnattingsbedrifter hadde en driftsmargin på 4 prosent i 2024, mens servering lå på 3 prosent – mot rundt 8 prosent for norsk næringsliv utenom olje og finans (Jakobsen & Foseid, 2025). Lønnskostnadene utgjorde 37 prosent av driftskostnadene.
Et grovt regnestykke illustrerer belastningen. Hvis vi tar utgangspunkt i 152 000 jobber i overnatting og servering og antar en gjennomsnittlig årslønn på 450 000 kroner gir det en samlet lønnssum på om lag 68 milliarder kroner. Dersom vi videre bruker et samlet sykefravær i norsk arbeidsliv på rundt 6,5 prosent som illustrasjon, tilsvarer det lønnskostnader knyttet til sykefravær på om lag 4,4 milliarder kroner i året. Ikke alt dette vil falle etter arbeidsgiverperioden, men dersom bare 40–60 prosent av sykefraværet faller etter arbeidsgiverperioden, snakker vi om forskuttering i størrelsesorden 1,8 til 2,7 milliarder kroner årlig. For en næring med driftsmarginer på 3–4 prosent er dette alvorlig.
Strawberry, Norges største hotellkjede, forskutterer i dag, men har uttalt offentlig at et generelt pålegg vil være en belastning, særlig for små aktører (NRK Debatten, 21. april 2026). I samme debatt ble det hevdet at rundt 10 prosent av forskutterte sykepengeutbetalinger ikke ble refundert. Selv når beløpene refunderes i ettertid, innebærer forskutteringen en reell kostnad for bedriftene i form av likviditetsbelastning og rentekostnader. For en liten restaurant kan dette være forskjellen mellom overskudd og underskudd.
Reiselivet sysselsetter mange unge, deltidsansatte og personer med innvandrerbakgrunn. Å legge mer sosialt finansieringsansvar på bedrifter med minimale marginer er uheldig – særlig når besøksbidragsloven trer i kraft 1. juli 2026 og cruiseavgift er på høring (Regjeringen, 2026).
Både arbeidstakere og arbeidsgivere i reiselivet har mindre buffere enn i kapitalsterke næringer. Derfor bør staten gjennom NAV gi arbeidstakerne den tryggheten de trenger. Kanskje bør NAV forskuttere sykelønnen i påvente av sin egen saksbehandling?
Kilder: