Tidligere forsvarssjef: Slik kan Putin rammes
Sverre Diesen mener Vesten mÄ gÄ rett pÄ Kremls svake punkt: egen befolkning. NÄ vil han bruke informasjon for Ä svekke regimet innenfra.
Oppsummering 'Kort oppsummert'
OSLO (Nettavisen): â Skal Russland slutte Ă„ se pĂ„ Vesten som en fiende, mĂ„ landet endres innenfra, sier Sverre Diesen til Nettavisen.
Den tidligere forsvarssjefen og nÄvÊrende sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gÄr langt i sin ferske bok «Vestens skjebnetid: Kan Europa forsvares uten USA?»
Der tar han et oppgjÞr med troen pÄ dialog med dagens Russland og mener Vesten mÄ gÄ mer offensivt til verks.
â Krigen i Ukraina har lĂŠrt oss at vi ikke lenger kan ha forestillinger om at dialog og avspenningspolitikk blir oppfattet som noe annet enn svakhet, slik de russiske herskerne ser verden, skriver han.
Diesen mener Vesten mÄ rette innsatsen mot det han beskriver som regimets stÞrste sÄrbarhet:
â Tiden er inne til Ă„ gĂ„ strategisk pĂ„ offensiven og ramme det strategiske tyngdepunktet som de gjennomkorrupte russiske lederne selv vet er deres kritiske sĂ„rbarhet. At de holder sin egen befolkning nede i uvitenhet og relativ fattigdom for Ă„ sikre sin egen maktstilling og rikdom.
Han mener dette krever en ny strategi. Kjernen er bruk av moderne informasjonsteknologi.
â Det vil kreve offensiv bruk av alle pĂ„virkningsmuligheter i det moderne informasjonssamfunnet for Ă„ bevisstgjĂžre alminnelige russere om deres egen situasjon.
MĂ„let er Ă„ skape endring i Russland innenfra.
â ForhĂ„pentligvis utlĂžser det den fargerevolusjonen som herskerne frykter mer enn noe annet, skriver han.
Mener man mÄ endre det russiske systemet innenfra
Til Nettavisen utdyper Diesen hva han legger i dette.
â SĂ„ lenge Russland styres av herskere med den blandingen av frykt og forakt for Vesten som de har i dag, som ogsĂ„ gĂ„r langt tilbake i russisk historie, sĂ„ mĂ„ vi vĂŠre forberedt pĂ„ at Russland opptrer som i Ukraina. Da vil Russland vĂŠre vĂ„r fremste sikkerhetspolitiske utfordring, sier han.
Han understreker at det ikke handler om Ă„ presse fram endring med militĂŠr makt utenfra.
â Vi mĂ„ rett og slett prĂžve Ă„ endre det russiske systemet innenfra. Og det kan vi bare gjĂžre ved Ă„ fĂ„ russerne selv, altsĂ„ den alminnelige russer, til Ă„ forstĂ„ at regimet de lever under holder dem nede i uvitenhet og fattigdom, og innpoder dem en helt ubegrunnet frykt for Vesten.
Skremmende Trump-teori: Han er Putins lakei
PÄ spÞrsmÄl om hvordan dette konkret skal gjÞres, peker han pÄ moderne teknologi.
â Det vil ikke kreve noe annet enn at vi med moderne informasjonsteknologi gir den alminnelige russer tilgang til en annen kunnskap, en annen informasjon enn den de fĂ„r fra sine egne myndigheter.
Han mener dagens teknologiske virkelighet gjĂžr dette mer mulig enn fĂžr.
â Det er i praksis umulig for et regime Ă„ isolere seg informasjonsmessig fra resten av verden.
Samtidig erkjenner han at dette er vanskelig.
â Russland har vĂŠrt et autokrati bestandig. De har ingen demokratiske tradisjoner. De har ikke noe sivilsamfunn. Institusjonene er svake og herskerne sterke. Det er det vi mĂ„ prĂžve Ă„ forandre. Men det kan bare skje innenfra.
â Putin frykter ikke Nato
I boka avviser Diesen at Vladimir Putin egentlig frykter et militĂŠrt angrep fra Nato.
â De russiske lederne vet meget godt at Nato ikke har tenkt Ă„ angripe Russland. I tillegg til det politisk utenkelige i at alliansens mer enn tretti land og regjeringer skulle bli enige om noe slikt, vet russerne like godt som oss at Russland ikke lar seg erobre militĂŠrt. Det vet de ogsĂ„ at vi forstĂ„r, og derfor frykter de det heller ikke. Ă marsjere mot Moskva har vĂŠrt forsĂžkt fĂžr, med sĂ„ katastrofale resultater at det kommer ingen til Ă„ forsĂžke igjen.
Han mener frykten ligger et helt annet sted:
â Det Putin er aller mest redd for er derfor neppe Ă„ vĂ„kne en morgen i Kreml og oppdage at Den rĂžde plass er full av amerikanske stridsvogner. Det er Ă„ vĂ„kne og oppdage at plassen er full av misfornĂžyde russere.
Han viser til protestene pÄ Majdan-torget i Kyiv i 2014 som eksempel.
Vil trenge en russisk Charles de Gaulle
Skulle en slik fargerevolusjon lykkes, peker Diesen pÄ et av den amerikanske historikeren Stephen Kotkins fem scenarioer for Russlands fremtid. Det mest positive av dem er at Russland utvikler seg i demokratisk retning til noe som ligner den franske politiske modellen.
Dette innebĂŠrer et sterkt sentralisert presidentstyre, men vil ifĂžlge Kotkin kreve en sterk og dominerende lederfigur av typen Charles de Gaulle for Ă„ tvinge gjennom den enorme og nĂždvendige demokratiseringsprosessen landet vil trenge.
â Det verste fra et europeisk synspunkt er et Russland som synker enda dypere inn i en antivestlig, slavisk mystisisme og ultranasjonalisme, med en forestilling om at landet er forutbestemt til Ă„ spille en spesiell historisk rolle pĂ„ omgivelsenes bekostning, mener han.
PopulĂŠre videoer