Herold

Fire EU-direktiver vil påføre mange økte utgifter de kommende årene. Utgiftene vil beløpe seg til tusenvis av kroner pr måned. Om du har flunkende ny bolig vil du kanskje komme unna med en tusenlapp.

Strøm-nettleiepriser

EUs Kraftpakke 4 åpner for mere utveksling av strøm med EU. 70% av strømkablenes kapasitet til EU skal være tilgjengelig for utveksling. I dag 30%. Resultatet blir en utjamning av strømprisene. Det vil si økte strømpriser for oss. Med dagens ordning med Norgespris kan vi gardere oss mot de verste utslagene. Også Strømstøtten fungerer slik. I realiteten betaler Staten tilbake en liten del av de store inntektene som økte strømpriser gir. Men det kan ikke det norske næringsliv og offentlig virksomheter som skoler, sykehus m.m. gardere seg imot. USAs og Israels krig mot Iran kan komme til å fordoble energiprisene. Strømprisene i EØS-området vil følge etter.

Nå behandles også forslag fra EU-kommisjonen om å skattlegge nettleia med 24% avgift for å bygge ut strømnettet i svake områder i EU. Om forslaget blir vedtatt vil det bli en del av EØS-avtalen om ikke Stortinget bruker reservasjonsretten. Grovt sett kan kommende økte utgifter for nettleia til norske husholdninger beløpe seg til kanskje 150 kroner måneden om vinteren for de som har 600 kroner i nettleie i dag.

For næringsliv og offentlige virksomheter vil økningen bli stor. De må betale markedspris for strøm fullt ut. Dette til tross for at Norge har et overskudd av vannkraft som produseres for litt over 13 øre kwt. Norgespris er et tilbud til private kunder, som vi selv kan velge, og er nå 50 øre pr. kwt. 40 øre i Nordland, Troms og Finnmark fordi vi ikke har moms på strøm.

Strømstøtten betyr for oss i nord at Staten dekker 90% av strømprisen over 77 øre kwt. (96,25 kwt. Sør om Nordland). Denne støtten faller bort om vi velge Norgespris. Om strømprisene øker vil Regjeringen bli tvunget til å øke Norgesprisen og grensen for Strømstøtten.

Blir gapet blir for stort mot strømprisene i EU, kan det fort bli en sak for EFTA-domstolen. EU vil ha samme pris i EU-EØS markedet som et prinsipp. Det vil i praksis si en dobling av strømprisen. Kanskje en tredobling om krigen mot Iran blir langvarig. I motsetning til kraftspekulanter og kraftdirektører må mange med trang økonomi måtte ta veien til NAV.

Tvungen isolering av bolig

EUs Bygningsenergidirektiv krever at de fleste boliger skal isoleres. Men hvem skal betale og skal beboerne tvinges til isolering? Direktivet krever «preventive sanksjoner» om vedtaket dras ut i tid. De fleste hus i Norge holder ikke EUs nye standard klasse A, og enda færre internt i EU.

Som følge av Bygningsenergidirektivet må 16% av vår eldste bygningsmasse oppgraderes innen 2030. Norges bank har anslått (2024) en utgift på 150 000 kr for leiligheter og 350 00 kr. for eneboliger. Med lån vil det si 2000 til 4000 i månedlige utgifter over 10 år. Vi vil tippe at kostnadene kan bli dobbelt så store.

Økt utslippsutgifter

Utslippsdirektivet fra EU, som er laget for kontinentale forhold og innlandet i Norge, og ikke for våre forhold på kysten med utskiftning av store vannmasser, forutsetter at kloakk skal renses for biologisk avfall før det havner i havet. Rensingen vil øke utslipps-avgiften kraftig for bosetninger over 1000 innbyggere. Denne utgiften skal dekkes av innbyggerne (selvkost prinsippet). Utgiftene kommer til å variere stort mellom kommuner. Innlandet og kommuner uten store vannmasser (Oslofjorden f.eks.) hvor sekundær rensing allerede er innført vil ikke merke store økninger. For Tromsø kommune vil det bli en dobling av utslipps-avgiftene i løpet av 10 år ifølge kommunens egne beregninger. 95% av utslippene hos oss kommer fra oppdrett. Disse utslippene er ikke nevnt i direktivet.

Oppsummering

Norge må reservere seg mot disse og kommende direktiver og utforme en politikk som er bedre tilpasset Norge og den norske befolknings interesser. Har vi slike politikere? Det ser ikke lovende ut med et flertall av EU-tilhengere på Stortinget som har vedtatt at EU-retten har forrang for Norges Grunnlov. (2023)