Herold

Urskog-Hølandsbanen ble anlagt i 1896, i 1898 var den forlenget til Skulerud fra Bjørkelangen. Banens hovedoppgave var å flytte tømmer til Skulerud for at dette skulle kunne fløtes videre til Halden. I så måte en viktig ferdselsåre, møteplass, postombringing og lignende for Aurskog-Hølandsbygdene på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet.

Etter hvert ble det også slik at dampskipet «Turisten» kom til og Urskog-Hølandsbanen var derfor en viktig faktor for å frakte turister fra blant annet Oslo til bygdene. Det er derfor svært sannsynlig at denne banen har hatt betydning for komunene Søndre og Nordre Høland, Setskog, Aurskog og Sørum. Dersom banen hadde vært i sin fulle drift ville det ha vært av betydning for Lillestrøm og Aurskog-Høland kommune. Aurskog-Høland kulturråd mener at Urskog-Hølandsbanen er et av de største bidragene til utvikling av Aurskog-Høland som bygd.

I 1961 ble det etter at banen ble lagt ned opprettet et andelslag som senere ble en stiftelse og venneforening. Kommunen kjøpte en andel i andelslaget Urskog-Hølandsbanen. Da dette ble lagt ned i begynnelsen av 2000-tallet ble Aurskog-Høland med videre i stiftelsen. Der er vi representert i styret. Driftere av banen er Musene i Akershus (MiA) og venneforeningen.

Vi leser i avisen at Aurskog-Høland kommune med Ragnar Heide i spissen vil trekke seg ut av stiftelsen. Vi i kulturrådet vil fraråde dette. Urskog-Hølandsbanen er noe av vår immaterielle kulturarv som det er viktig verne om

I dag er deler av sykkelstinettverket i kommunen på den gamle traseen. Det er viktig for yngre generasjoner å vite hva som gikk der tidligere og det er viktig lokalhistorie. Hvis en ikke kan bruke 30.000 i budsjettet på å være delaktig i å ta vare på denne historien vil kommunen ikke bli fattigere i kroner og øre, men i lokalhistorie og forståelse.

Innbyggerne i kommunen er opptatt av denne historien og ønsker å være med på å formidle den videre. Sist av Stemmer fra perrongen – Minner fra Tertitten i ord og spill med lokale aktører i Nettverket for utøvende og skapende kunstnere i kommunen. Messkneft, Uslipt og Bygdetruppen bistod med musikk og teater mens Gretha Ulviken viste bilder fra linna. Etter forestillingen er det kommet tilbakemeldinger fra personer som er godt voksne med minner fra Tertitten og dens betydning.

Selv om undertegnede representerer Aurskog-Høland kulturråd, er undertegnede innflytter og visste blant annet ikke hvorfor Kompveien heter nettopp dette. Kompveien har fått navnet fordi det ble kompensasjonsvei da den ble lagt ned. Dette fikk jeg vite fordi jeg tilfeldigvis var med i prosjektet Stemmer fra perrongen - Minner fra Tertitten i ord og spill.

Hvordan skal en kunne formidle slikt dersom en ikke er med i stiftelsen og har reell påvirkningsmulighet? Skal kommunen glemme ansvaret for sin historie? Dette tenderer til kunnskapsløshet på mange nivå, og en arroganse ovenfor en institusjon som har vært med i sin særdeleshet å sette sitt preg på Aurskog-Høland bygdene.

Christine Skjellum Eriksrud, Leder Aurskog-Høland kulturråd