Herold

Med all uro vi har i verden så kan en jo lure. Vi kan påvirke så lite i det daglige – eller kan vi nettopp det og handle deretter? Med å tenke på hva som betyr noe for oss sjøl, familien, naboen, jobben, bygda, distriktet og Norge. Og så resten av verden.

Det vi i bygdene kjenner på er ønsket om å bo i bygda vår og bidra til en utvikling som sikrer dette. Vi bor her av ulike grunner, men det er noen fellesnevnere vi ønsker å trekke frem. Vi har naturressursene, frisk luft, ulike lokalsamfunn og med det trygghet og et unikt samhold som gir gode levevilkår.

Kommuneøkonomien er stadig presset, og det er dessverre unger og eldre som gjerne blir «tapere». Slik har dessverre politikken utviklet seg. En kan tenke på og skrive mye om hvorfor, hvordan og hva som kan bringe endringer på nasjonalt og også internasjonalt nivå.

Men, NÅ, er det økonomi og skolestruktur som er tema og som engasjerer. I rapporten fra Agenda Kaupang er alternativene til dagens struktur sammenlignet ut ifra fire dimensjoner:

Økonomi: Den underliggende årsaken til ønske om å sentralisere er stram økonomi i Tynset kommune. Avholdt folkemøte ble innledet med utsagn som: «Det handler jo om penger. Ikke om skolenedleggelse. Det er et etterslep på vedlikehold av skolebygg».

Da tar vi det derifra og legger klipp og lim fra tidligere utredninger konsulentselskapet har gjennomført litt til side.

Nøkternhet for nye bygg forstår alle, men dette er rett og slett jåleri i et distriktsperspektiv. Om vi tar skolene slik det også ble presentert i folkemøtet, så er det «håp» både for Tynset Barneskole og Ungdomsskole. De er ikke funksjonelle, men kan moderniseres. Det kan skolene på Fåset og i Tylldalen også om det ønskes å ha de brillene på. Vi tør å påstå at det, også, fra et økonomisk perspektiv – «Det handler jo om penger» – er mulig å opprettholde offentlige skoler i alle grender i Tynset kommune.

Kvalitet:Utredningen fra Kaupang konkluderer vagt med at det kan være utfordrende å skaffe kompetanse til mindre skoler. Pr. dags dato tyder det på at Tynset kommune lykkes godt med rekruttering til alle sine skoler. Gode søkertall på utlyste stillinger de siste årene støtter opp under det.

Det er vanskelig å si hva som skjer i fremtiden, men det er ikke gitt at alle lærere utelukkende ønsker å jobbe på store skoler. Vi tror at noen fortsatt ønsker å jobbe ved mindre enheter hvor det er enklere å holde oversikt og mer rom til å tilby det lille ekstra til enkeltelever eller grupper med elever. Og i tillegg opprettholde et godt samarbeid med lokale lag og foreninger, og være en aktiv del av sitt nærmiljø. Ved å videreføre dagens skolestruktur kan Tynset kommune tilby et større mangfold av arbeidsplasser som igjen kan tiltrekke seg personer med både kompetanse og lyst til å bo her.

En fådelt skole gir muligheter for en god sosial læring og utvikling. Nærhet og trygghet er en ting, men det å skifte miljø med å være minst og størst gir verdifull læring i å omgås hverandre og ta hensyn. Det er egenskaper som blir stadig viktigere i arbeidslivet.

Flere undersøkelser og rapporter viser at det er god kvalitet i skolene i Tynset i dag. Å flytte på lærere og unger endrer gode kulturer og kan være utfordrende med hensyn til å videreføre det som er unikt og bra ved den enkelte skole i dag. Noe også utredningen påpeker.

Lokalsamfunn: Et levende lokalsamfunn er tuftet på folkene som bor der, butikk, barnehage og skole. Dette sikrer bosetning og utvikling både for bønder, annen næringsvirksomhet og ikke minst barnefamilier som ønsker å bo nettopp i et slikt samfunn. Dette tjener kommunen og distriktene på, noe vi kan hevde er en sunn, bærekraftig samfunnsutvikling!

I Tylldalen ser vi hvor bra det er at flere som ikke har røtter her også flytter hit. De utfordrer og gir gode innspill til samhandling, videreutvikling av kultur og av gode tilbud til bygda. Dette er positivt for bygda og kommunen. Det satses og bygges av flere småbarnsforeldre som ønsker å bo i bygda. Tar du bort skolen, så tar du bort en viktig brikke som lokalsamfunnet er tuftet på og også mulige tilflyttere.

Får vi ikke befolkningsvekst i Tynset kommune og Nord-Østerdalen, kan videregående skole, sykehus og andre helt sentrale elementer for bosetning etter hvert forsvinne til Hamar, Trondheim eller andre byer!

Skoleskyss/folkehelse: Et annet tema er skoleskyss og folkehelse. Dette temaet er nesten ikke verdt å nevne, for det er jo selvsagt at alle med gode vaner og muligheter fra barnsben av har store fordeler til et aktivt liv. Det får en blant annet ved å gå/sykle/gå på ski til skolen. At skolen ligger ved barnehagen, har også et folkehelseperspektiv i seg. Det gir trygghet i en overgang og sannsynligvis også bedre læring og kvalitet.

Tylldalen er en levende bygd med driftige lag og foreninger som samarbeider med skolen. Sitat fra en av våre eldre: «Tenk så gode dager vi har når vi samarbeider på ulike vis med skola. Det gir meg faktisk muligheten for å treffe unger og bidra, slik at jeg holder meg frisk og kan bo hjemme».

Litt om Tylldalen Eiendom og Utvikling AS (TEU): Tylldalen Eiendom og Utvikling AS ble stiftet primært for å redde nærbutikken i Tylldalen, men også for å være med å utvikle bygda. Bygdefolket investerte rundt 1 Mill for å få dette til. Butikken ble renovert og handelen økte. Neste satsing er Digital butikk med selvbetjening og utvidet åpningstid og ladestasjon for elbiler. På nytt stiller bygdefolket opp og er med på satsingen.

Så kan en lure seg på hvorfor TEU melder seg på i debatten om skolestruktur. Jo – Tylldalen er en levende bygd hvor det satses, men som tidligere nevnt er et lite samfunn avhengig av flere faktorer, hvor lokal skole er svært viktig for ungene, men også for bosetting og videre utvikling i bygda. Og for bosetting og utvikling i kommunen. Og DEN ENTUSIASMEN som bygdefolket viser er driven i TEU og all annen aktivitet i bygda.

For moro skyld ba vi Chat GPT lage en Appell ut ifra sluttrapporten

Vi står i fare for å legge ned noe som faktisk fungerer. Tynset har i dag en skole med høy kvalitet og lave kostnader. Likevel vurderer vi å sentralisere – med usikre gevinster, men helt sikre konsekvenser.

For det første handler dette om barna. Små, lokale skoler gir trygghet, tilhørighet og stabile relasjoner. Når vi legger ned en skole, river vi opp nettverk og skaper utrygghet – spesielt for de minste.

For det andre handler det om lokalsamfunnene våre. Skolen er hjertet i bygda. Den skaper liv, aktivitet og gjør det attraktivt for barnefamilier å bo der. Uten skole risikerer vi fraflytting og svekket framtidstro.

For det tredje handler det om folkehelse. Lengre skolevei betyr mindre fritid, mindre aktivitet og dårligere trivsel for barna våre.

Og til slutt: Det finnes ingen tydelig forskning som sier at større skoler gir bedre læring. Men vi vet at nærhet, trygghet og tilhørighet betyr mye.

Dette er ikke bare en strukturendring – det er et veivalg for hele kommunen. Spørsmålet er ikke bare hva vi sparer på papiret – men hva vi taper i virkeligheten.