Herold

Tynset kommune har allerede oppnådd en kombinasjon av kvalitet og kostnadseffektivitet som mange andre kommuner bare kan drømme om. Vi risikerer å ofre de minste og mest sårbare barna ved å presse på for mer effektivitet. Bevaring av bygdeskolene på Fåset og i Tylldalen er ikke et «nostalgivalg», men et kunnskapsbasert grep som ivaretar barnets beste.

Skoleutredning: Når «mye vil ha mer»

Tynset kommune er i gang med en omstillingsprosess som skal gi en økonomisk bærekraftig drift i andre enden. Utredningen av dagens ressursbruk og organisering i grunnskolen viser muligheter for å spare penger ved å legge ned bygdeskolene på Fåset og i Tylldalen. På papiret kan det virke som en enkel løsning: Legg ned bygdeskolene og spar penger. Men ofte er det slik at når noe virker enkelt, så er det gjerne feil. For de som betaler prisen nå er barna våre – og de som sitter med regningen på sikt er samfunnet.

Kommunens uttalte ønske er grunnskoler med høy kvalitet og lave kostnader, og skolene skal bidra til utvikling av livskraftige og framtidsrettede lokalsamfunn. Dette er en prisverdig ambisjon. Vi som innbyggere kan være stolte over at dette ligger til grunn for skolepolitikken i kommunen. Enda bedre blir det når utredningen peker på at Tynset kommune allerede har bedre kvalitet på grunnskolen enn gjennomsnittet, og vi bruker mindre penger på det enn sammenlignbare kommuner.

Problemet kommer når mye vil ha mer, og det legges som premiss at utredning skal gi alternativer til ENDA mer effektive barneskoler. Da går noe tapt i dragsuget.

Hva risikerer vi å tape?

Barn har en iboende evne til utvikling, som skjer i et komplekst samspill mellom medfødte egenskaper og påvirkning fra miljøet rundt barna. Skole og barnehage er avgjørende arenaer – ikke bare for læring, men for sosial, emosjonell og fysisk utvikling. Også barnets nærmiljø spiller en betydningsfull rolle i utviklingen, og nedleggelse av skole og barnehage vil svekke bygdesamfunnene i stor grad.

Barn som opplever trygghet, stabilitet og tilhørighet har gode vilkår for utvikling. Nedleggelse og omorganiseringer betyr ikke bare bytte av skolebygg, men oppbrudd av stabilitet og kjente rammer, svekkelse av relasjoner til lærere og medelever og redusert tilhørighet til det lokalsamfunnet som barnet bor i. For barna fra bygdeskolene som eventuelt legges ned er omkostningene store, men barna på sentrumsskolen vil også rammes av omorganisering – og som alltid er det de minste og mest sårbare som rammes hardest.

For barn som er i høysesong av sin utvikling er dette store forstyrrende prosesser. ‘Finn på noe annet’, er derfor det tydelige rådet fra den anerkjente professoren i barne- og ungdomspsykiatri, Willy Tore Mørch. Han er krystallklar på at skolenedleggelser og sammenslåinger ikke gjøres for barnas beste, men tvert imot kan ødelegge deres utvikling.

Det er ikke funnet sammenheng mellom størrelse på skolen og elevenes trivsel. Skolestørrelse påvirker heller ikke elevenes faglige nivå og utbytte. De fleste barn trives derfor godt og lærer det de skal uansett hvordan skolen ser ut. Men barn er forskjellige, og for noen er en liten oversiktlig skole avgjørende, mens andre vil ha godt av et større miljø. Bevaring av bygdeskolene gjør at flere barn potensielt kan tilbys et skolemiljø som passer dem. Da er det selvsagt avgjørende at innvilgelse av søknader om skoleplass utenfor egen skolekrets har barnets behov som førende prinsipp. Tidlig faglig og sosial skjevutvikling kan gi store konsekvenser – og den samfunnsmessige prislappen på utenforskapet det fører til, er ikke økonomisk bærekraftig.

Vi kan spare klokt framfor å kutte dypt

Kvaliteten i Tynsetskolene er ikke tilfeldig. Det skyldes god organisering, med plass til både store og små skoler. Å rykke opp de eksisterende strukturene for å hente ut en teoretisk stordriftsgevinst har høy risiko for å svekke det som gjør oss gode – særlig for de yngste og mest sårbare barna. Skal grunnskolen bidra til livskraftige, framtidsrettede lokalsamfunn, må en omstilling kombinere ønsket om effektivitet med å bevare og styrke det som virker, og grunnlaget for avgjørelser må være kunnskap om det beste for barna og deres lokalsamfunn.