Herold

SSB mener det ikke er «dyrtid» i Norge. Ikke alle ser det slikt.

Tirsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram en rapport der forskere slår fast at det ikke er helt riktig at folk i Norge har fått dårlig råd de siste fem årene. Prisveksten har altså blitt spist opp blant annet av høyere lønninger.

Benedikte Aune, som E24 møter på Alexander Kiellands plass i Oslo, har ikke opplevd det rapporten tilsier.

– Jeg har opplevd at prisveksten har vært mye høyere enn lønnsveksten, og det føler jeg også er gjennomgående hos mine venner og min familie, alle føler det samme.

– Det er i retning av dyrtid

Også Svein Ihle er uenig med konklusjonen til rapporten.

– Jeg opplever nok heller det motsatte, at det er i retning av dyrtid, i og med at det kommer lønntilskudd på vårparten, og at det blir spist opp av økte priser fremover.

– Det er jeg helt sikkert på, sier han.

SSB-rapporten ser nærmere på begrepet dyrtid. De kategoriserer en slik periode gjennom disse kriteriene:

• Høy og vedvarende inflasjon.
• Høy prisvekst på nødvendighetsgoder.
• Nedgang i materiell levestandard i brede lag av befolkningen.
• Økt fattigdom og økonomisk nød.
• Gjeldskrise og betalingsproblemer.
• Mange opplever at de har fått dårligere råd.

Høy prisvekst på matvarer fra 2021 til 2025

SSB peker på at inflasjon målt med konsumpindeksen (KPI) har vært relativt moderat i årene etter 2021 sammenlignet med tidligere perioder omtalt som dyrtid.

Det har vært høy prisvekst på matvarer fra 2021 til 2025, samtidig som prisveksten har vært lav på klær og skotøy. Som en konsekvens kan det oppstå inflasjonsulikhet, ved at husholdninger blir rammet i ulik grad av inflasjonen.

Siden folk flest forbruker en blanding av varer, er inflasjonsulikheten liten. Levekostnadene har ikke økt mer for dem med lav inntekt, hevder rapporten.

Mener det går opp

Tor Håkon Gillebo er ikke like bekymret, han merker at ting har blitt dyrere, men at han og kona også har fått høyere lønninger.

– Jeg føler jo ting sånn samlet sett ikke har blitt så veldig mye trangere, men vi er litt mer observante når vi kjøper ting.

Når det tas hensyn til at renteutgiftene reduserer den disponible inntekten, så er det en stor gruppe av boligeiere med høy gjeld som har fått reduserte realinntekterInntekter justert for inflasjon, som viser hvor mye kjøpekraft man faktisk har. fra 2021 til 2023. Leietakere og boligeiere med lav gjeld har fått økte realinntekter i samme periode, ifølge SSB.

Flere år med inflasjonsgevinster

Med en prisvekst som de siste årene har vært høyere enn det Norges Bank sikter mot, har styringsrenten vært høyere de siste årene, enn årene før.

Samtidig har låntakerne oppnådd betydelige inflasjonsgevinsterFordeler man får når inflasjonen er høyere enn renten på lån, noe som reduserer den reelle verdien av gjelden. i årene 2021, 2022 og 2023, fordi inflasjonen var høyere enn boliglånsrenten.

Det kan for mange føles som en dyrtid ifølge rapporten fordi: Økte renteutgifter merkes direkte og umiddelbart på budsjettet, mens låntakerne kan være uoppmerksomme på eller undervurdere inflasjonsgevinstene som de har på sine lån.

Dermed kan den subjektive opplevelsen bli preget i større grad av det negative bidraget fra økte renteutgifter.

Norges Bank åpnet under siste rentemøte opp for at styringsrenten, som nå ligger på fire prosent, kan settes opp i nær framtid.

– Vi har ikke så fryktelig mye lån, sier Gillebo.

Han tenker likevel på signalene fra Norges Bank og en mulig oppgang i renten.

– Da må vi jo passe litt mer på, sier han.

Norges Banks neste rentebeslutning legges frem torsdag 7. mai.