Herold

Kine Myhre forlot Høyre med en begrunnelse som knapt kan kalles en begrunnelse. Hun sa hun «ikke orker mer», roste Guttorm Stangeland og «en gjeng andre medlemmer», men la samtidig skylden på «det øvrige miljøet» uten å fortelle velgerne hvem hun faktisk mente.

Når en så sentral politiker melder overgang, holder det ikke å etterlate folk i tåke.

For dette var ikke en tilfeldig politiker på vei ut bakdøren. Kine Myhre hadde sittet tungt i systemet, vært gruppeleder i Høyre, ledet utvalg for by- og samfunnsutvikling og hatt en så sentral rolle at overgangen hennes straks utløste rokeringer i verv og maktbalanse. Høyre gikk fra 13 til 9 representanter. Frp vokste. Velgernes mandat ble flyttet rundt midt i perioden.

Så kommer det virkelig interessante. Mens Kine Myhre selv prøver å framstille saken som om hun forlot et uholdbart miljø, kommer det nå stadig tydeligere offentlige stemmer fra Høyre som peker motsatt vei.

Lisbeth von Erpecom Vikse, medlem av Høyres nominasjonskomité, sier rett ut at Myhres utgang ikke var «sjokkerende», men «forsinket», og at hun skulle forlatt partiet for lengst. Hun sier også at Myhre trenger opplæring i «organisasjonsmessig skikkelighet og lojalitet».

Det er ikke småtteri. Det er en regelrett politisk ørefik.

Allerede i november skrev Høyre-medlem Marie Bjørknes at kritikken hennes var rettet mot «Kine Myhre og hennes to støttespillere som maktorienterte og splittende krefter i Sandnes Høyre». Hun skrev også at mye av uroen handlet mer om «prosjektet rundt Kine Myhre» enn om hva som var best for partiet og byen.

Det er vanskelig å forene med bildet av en politiker som bare ble utsatt for et diffust «miljø».

Og så har vi kommentaren fra Sissel Vikse Falch. I kommentarfeltet under saken om Lisbeth von Erpecom Vikse skrev hun at Kine Myhre var «hovedgrunnen» til at hun selv måtte forlate partiet. Den peker i samme retning som stadig flere andre åpne utsagn.

Så hva er det egentlig Sandnes FrP har tatt inn? En politisk gevinst – eller et problem Høyre lenge har gått og båret på?

FrP ønsket henne – ifølge henne selv – hjertelig velkommen. Likevel måtte partiet kalle inn til ekstraordinært styremøte om innmeldingen hennes. Etterpå het det at partiet går samlet videre, men nominasjonskomiteen gjorde samtidig et poeng av at Myhre foreløpig ikke hadde meldt ambisjoner utover medlemskapet, og at det ville være gunstig å bli bedre kjent med henne.

Det høres ikke ut som et parti som uten videre har senket skuldrene. Det høres ut som et parti som vet at det har tatt inn noe som må håndteres med varsomhet.

Kine Myhre hinter tungt om problemer, men sier lite konkret. Hun roser enkeltpersoner, men lar resten stå igjen som en gjeng syndebukker. Samtidig står flere fram og sier, mer eller mindre rett ut, at problemet i stor grad kan ha vært Kine Myhre selv.

Det er derfor spørsmålet nå ikke er om Kine forlot et problem. Spørsmålet er om Frp nettopp tok det inn.