Herold

Årets lønnsoppgjør blir kjempebra. Det er bare én hake.

Steinar Juel er en av Norges mest erfarne økonomer, med en CV i særklasse. Mest kjent er han som sjeføkonom i Nordea, samt ulike roller i både Norges Bank og Finansdepartementet.

Nå jobber han i Civita, og nylig gjestet han podkasten til Ole Asbjørn Ness.

Der kom han med en dårlig nyhet til alle som gleder seg til å få årets lønnsoppgjør, som ser ut til å bli historisk godt.

– Jeg reagerer på at det sies «vi skal ha reallønnsforbedring». Grunnlaget for det over tid, er at produktivitetsveksten er positiv. Den har vært mer middelmådig enn tidligere. Vi kan ikke regne med reallønnsvekst på samme måte som vi gjorde for 15 år siden, sier han.

Produktivitetsvekst betyr bare at Norge klarer å gjøre mer, med de samme ressursene.

Hvis du skal få mer penger, uten at du gjør en bedre jobb, blir bare det du produserer dyrere.

Dette er en effekt som kommer i tillegg til dyrere boliglån.

Produktivitetsfellen: Norge gjør ikke mer med mindre

Nettopp det er utfordringen til Norge: Vi har blitt mindre flinke til få mer ut av ressursene enn før. SSB kunne i januar melde om «en fallende produktivitetsvekt». På enkelte områder går det helt feil vei.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/S8NNP/1/

Dette var også selve kronargumentet i Martin Bech Holtes bok, «Landet som ble for rikt».

– Nå ser man krav om reallønnsforbedring uavhengig av hva som har skjedd i økonomien og om det er rom for det. En kan få til det et år eller to, men det går ikke i lengden. Det betyr bare at den lønnsøkningen som du krever, og som du tror ender opp i reallønnsforbedring, den ender opp i inflasjon, sier Juel.

Derfor har Norge lavere produktivitetsvekst

Han advarer nå mot at vi nå er på vei inn i en vedvarende lønn-pris-spiral.

– Jeg vil anta at det er det Norges Bank er redde for, og at de dermed signaliserer som de gjør. Det er viktig at det stoppes.

Slik henger lønn og inflasjon sammen

Men hvorfor er det slik at en lønnsøkning, uten effektivitetsvekst, fører til inflasjon?

Nettavisen utfordrer Juel til å forklare på en måte som folk flest kan forstå.

Han trekker fram en person som tjener 500.000 kroner, og får 5 prosent i lønnsvekst. Det betyr 25.000 kroner høyere lønn. Økonomer kaller dette «nominell lønnsvekst».

– Egentlig er det bare et tall, og sier ingenting om du i år kan kjøpe mer enn i fjor. Da må en se på utviklingen i reallønnen, som er nominell lønnsvekst minus inflasjonen det siste året. Var inflasjonen 4 prosent, så steg reallønnen kun med 1 prosent, det vil si at du i år kan kjøpe 1 prosent mer i reelle varer og tjenester enn i fjor.

Så kommer produktivitetsveksten inn:

– Greier vi å produsere 1 prosent mer verdier, kan lønningene økes med 1 prosent uten at bedriftene behøver å øke prisene på det de selger for å finansiere lønnsøkningen. Det vil da også være 1 prosent flere produkter tilgjengelig å kjøpe, slik at den økte etterspørselen som lønnsøkningen på 1 prosent skaper blir møtt med at det er nok produkter tilgjengelig.

– Over tid må det være produktivitetsvekst for at vi skal kunne ha reallønnsvekst, sier han, men påpeker at det på kort sikt kan finansieres av at prisene på det vi eksporterer stiger mer i verdi enn det vi importerer, gjerne kalt «bytteforholdet».

Stoltenberg advarer: – Kan presse opp renten

Lønnsveksten må være rundt 3 prosent

Han får full støtte fra Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.

– Juel har rett i at reallønningene over tid må følge produktiviteten, for at inntektsfordelingen mellom arbeid og kapital skal opprettholdes på et stabilt nivå, sier Hov til Nettavisen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=458672

Så hva er det rom for?

Ifølge Hov viser utviklingen over tid en produktivitetsvekst på én prosent, når man fokuserer på det man kan måle på en god måte.

– Blås i svingningene til enhver tid, det er trendensom teller, og da er 1 prosent et greit utgangspunkt. Men andre ord en reallønnsvekst rundt 1 prosent år/år over tid.

– Problemet er at du kan oppnå dette med 5 prosent lønnsvekst og 4 prosent prisvekst. Men vi ønsker 2 prosent prisvekst, og da må lønnsveksten mer ned mot 3 prosent. Dit er det langt, per i dag, sier Hov.

Skaper bare problemer

Det er her inflasjonen kommer inn, som ifølge Juel bare skaper problemer.

– Mange bedrifter må øke sine utsalgspriser for å finansiere lønnsveksten utover produktivitetsveksten, inflasjonen stiger, noe som igjen bare skaper problemer, sier Juel.

Så kommer Norges Bank og hever renten, som er dyrt for alle med boliglån.

– Skjer ikke det, vil inflasjonen ha en tendens til å tilta år for år. Det gjør det vanskelig fot bedrifter og personer å planlegge, omfordeler formue, kronen vil svekkes i rykk og napp, og generelt gjør at veksten i økonomien blir lavere, inklusive produktivitetsveksten.

At staten bryter inn med lavere avgifter, hjelper fint lite:

– Avgiftskutt kan dempe inflasjonen det året det gjøres, men er ut over det like lite effektivt for å fjerne inflasjonen, som å tisse i buksa for å holde varmen! Det sprøytes inn mer kjøpekraft i økonomien, noe som etter den første effekten heller kan bidra til å forsterke inflasjonen, dersom det ikke kuttes i offentlige utgifter.

Er kunstig intelligens (KI) redningen?

De siste årene har det vært en stadig større bekymring for både dårlig produktivitetsvekst, og ikke minst mangel på arbeidskraft.

Samtidig har kunstig intelligens kommet inn som en rakett, hvor frykten er nettopp at vi skal bli så effektive at det trengs færre folk i bedriftene.

Inspirert av oljefondet: – Må ha mer

Kan det være to ting som passer veldig godt sammen?

– AI et vil sikkert endre måten vi jobber på mange områder, sørge for at noen yrker nesten forsvinner og så videre. Men jeg har ingen tro på at det generelt blir overskudd av arbeidskraft, sier Juel.

Han viser til at det mange ganger tidligere har vært «dommedagsprofetier» om at folk vil bli arbeidsløse på grunn av ny teknologi.

– Det har ikke skjedd. På begynnelsen av 2000-tallet da bruken av digitale løsninger tok av på alle fronter, ble det spådd høyere produktivitetsvekst generelt i økonomen. I enkelt næringer skjedde det, men ikke i økonomien samlet. Det kan skyldes måleproblemer, men arbeidskraft i økende grad blir brukt til kontrolloppgaver.

– Det kan skje igjen, bare se diskusjonen om at AI vil kreve reguleringer mv. Kanskje AI vil bli annerledes, men jeg er avventende til om produktivitetsveksten i hele økonomien vil ta seg så mye opp som det en del tror, konkluderer han.