Herold

Mange har sikkert fått med seg at det rista kraftig rundt hovedstaden på søndag. Dagen før swingte det også heftig, men av mye herligere årsaker, nemlig det lile storbandet Sharp 9.

Det har seg altså slik at jeg flytta fra Oslo sentrum for noen år siden. Jeg bosatte meg på landet - hele 10-15 minutter med buss fra der pulsen var heftigst. Jeg hadde sjølsagt kalkulert med at det ville føre til mange turer til klubber og konsertlokaler downtown og slik har det også blitt. Men nå har jeg også fått meg nærjazzklubb i mitt nye nabolag og ingenting er hyggeligere enn det. Det ferskeste beviset på det sørga det heftige lille storbandet Sharp 9 for.

Lørdag ettermiddag

Med Petter Schjerven som ideologisk fører, har klubben sørga for et populært møtepunkt cirka en lørdag ettermiddag i måneden i bydelen litt sør for Oslo sentrum. Etter som jeg har skjønt så er det bortimot fullt hus nesten hver gang og slik var det også denne lørdagen.

Etter at lørdagshandelen var unnagjort og før middagen skulle gjøres klar, hadde vel 100 mennesker gleda seg til et par timer i selskap med noen av Harald og Sonjas beste menn. De blei servert en forrett til lørdgsmiddagen av det særdeles velsmakende slaget.

Heftige saker

Ustoppelige Staffan William-Olsson har leda Sharp 9 siden 2003. Helt fra starten viste han og de oss at de dekka et tomrom i den norske jazzfaunaen (eller floraen?) med sin lille storbandbestning med stort sett nyskrevet musikk og tøffe arrangement.

Nå kom bandet direkte fra ny plateinnspilling rett borte i den samme gata som klubben befinner seg i og der William-Olsson også er bosatt.

Sharp 9 bød like godt på to sett med stort sett nyskrevet materiale av sjefen sjøl. Jeg kan love publikum også langt utenfor/bortenfor Nordstrand mye å glede seg til når plata vederfares folket når den tid kommer.

Toppa lag

Når Sharp 9 anno 2026 består av ei saksrekke med Dave Edge, Atle Nymo og Guy Sion, trompeterne Marius Haltli og Roy Nikolaisen og Kristoffer Kompen på trombone og med Jens Fossum på bass og kraftverket Hermund Nygård på trommer, så skal det ikke så mye fantasi til for å skjønne at gitarmaestro William-Olsson nok en gang har henta fra øverste hylle.

Strålende solister rund baut, men noen får ha meg unnskyldt for at leadtrompeter Haltli, Kompen, Nygård og Nymo, samt en av de beste svenskeimportene vi har gjort, William-Olsson, får en ekstra ananasbrus ved første og beste anledning.

I tillegg til sjefens fine originallåter, også et par basert på akkordskjemaer til kjente standardlåter - svensken har jo næringsvett, fikk vi også "Norwegian Wood", "Flamingo", Nat Adderley-klassikeren "Work Song", "A Nightingale Sang in Berkeley Square" og "The Song Is You" - alt usedvanlig stilsikkert og heftig levert av herrene i relativt matchende skjorter.

Nærjazzklubben og Sharp 9 bød med andre på en framifrå lørdagsettermiddag. En strålende forrett - hva hovedretten besto av forbigås likevel i stillhet. Den var ikke av samme klasse, kan jeg innrømme.

Sharp 9

Nordstrand Jazzklubb, Oslo - 25.4.26

Ca.100

Tor