Herold

Mette Mørk tilhører en stadig mindre gruppe: I dag har førstegangskjøpere kun råd til hver femte bolig i Drammen.

(DrammenS Tidene): DRAMMEN: – Det var finansieringsdelen som var vanskelig. Å spare opp nok egenkapital og få kabalen til å gå opp med bare én inntekt var krevende, forteller Mette Mørk (28).

Hun har nylig tatt over sin første leilighet, en 42 kvadratmeters toroms bak CC. For Mette var det viktig å finne et hjem med eget soverom slik at hun slapp å sove i stua.

– Jeg ville bo sentralt, men utvalget var begrenset i min prisklasse. I tillegg hadde mange av boligene fellesutgifter på opp mot 10.000 kroner i måneden. Det var ikke aktuelt. Det var vanskelig å finne en balanse mellom pris, beliggenhet og faste kostnader, sier hun.

Etter noen uker med søk på Finn.no fikk Mette tilslaget på en leilighet til 2,58 millioner kroner. Ved hjelp av moren som kausjonist og en selger som trengte rask avklaring, slapp hun unna budrunde.

Ut av bykjernen

En fersk analyse utført av Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på vegne av NBBL, viser at boligkjøpekraften for en typisk singel førstegangskjøper i Drammen har falt dramatisk fra 57,4 prosent i 2010 til 22 prosent i 2025.

Rapporten peker på hvordan høye renter, strenge lånekrav og stigende boligpriser har gjort inngangsbilletten til boligmarkedet stadig dyrere over tid.

Førstehjemindeksen

Ved å analysere faktiske boligsalg mellom 2003 og 2025 mot de unges kjøpekraft, tegner rapporten et bilde av en boligdrøm som gradvis har blitt skjøvet ut av bykjernen.

• Mellom 2003 og 2007 hadde den typiske førstegangskjøperen råd til hele 61,2 prosent av boligene på markedet. Boliger innenfor budsjettet lå tett i tett langs begge sider av Drammenselva.
• Fra 2016–2020 stupte kjøpekraften til 20,8 prosent. Bykjernen er i stor grad tømt for oppnåelige boliger. De få mulighetene som gjenstår for førstegangskjøper, er nå spredt langt tynnere utover og ligger i stor grad utenfor den absolutte bykjernen.
• I 2025 er de sentrumsnære områdene nærmest utradert som et reelt alternativ. De boligene unge faktisk har råd til, har hopet seg opp langt sørøst for sentrum. Skal man finne en bolig bankene kan godkjenne i dag, må blikket vendes mot områder som Mariås og Svelvik langs Drammensfjorden.

Svekker betjeningsevnen

Eiendomsmegler Ola Skarra Arnesen i Proaktiv poengterer at det er vanskelig å kjøpe sin første bolig uten å få hjelp av foreldre, eller ved å gå sammen med noen for å dele på kostnadene.

– Når du kjøper bolig alene, blir gjeldsgraden en effektiv barriere for hvilke boliger du har mulighet til å velge, sier Arnesen.

– Til forskjell fra par, som kan dele på faste kostnader som forsikring og fellesutgifter, må en enslig kjøper bære hele det økonomiske ansvaret alene. Det svekker betjeningsevnen i bankens regnestykker, legger han til.

I tillegg har man som førstegangskjøper stått utenfor det voksende markedet og gått glipp av verdistigningen som ellers ville bidratt til høyere kapital, ifølge megleren.

Han merker at typiske førstegangsboliger til to til fire millioner kroner har gått fra å være markedets heteste til å bli de tregeste å selge.

– Renteøkningen treffer enslige kjøpere knallhardt,sier Arnesen.

Høye felleskostnader gjør bankenes regnestykke enda vanskeligere å få til å gå opp for de unge.

Avgjørende begrensning

Selv om kravet til egenkapital nylig ble senket fra 15 til 10 prosent, er det fortsatt gjeldsgraden som feller flest unge boligkjøpere i Drammen. Den vanligste årsaken til avslag er regelen om at samlet gjeld ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt.

Avdelingsbanksjef Magnus Raastad i Sparebanken Øst sier at mange unge allerede har studielån på opptil 400.000 kroner, noe som spiser opp store deler av lånekvoten.

Les flere boligsaker hos Nettavisen Heim.

– Selv om egenkapital og stresstest spiller inn er det oftest gjeldsgraden som blir den avgjørende begrensningen, sier Raastad.

I tillegg krever den lovpålagte stresstesten at kunden tåler en rente på minst sju prosent, noe som setter en effektiv stopper for mange når levekostnadene har økt betydelig.

Mats Gjermundsen i SpareBank 1 Østlandet påpeker at banken må ta hensyn til økte utgifter.

– Kostnadene til vanlig livsopphold har økt betydelig over de senere årene. Ingen er tjent med å få så mye lån at en havner i økonomiske problemer.